Billigere barnehage glipper for én av tre

Økonomi. Rundt 50.000 barn kvalifiserte i fjor for redusert foreldrebetaling. Men 17.000 som kunne fått billigere barnehage, benyttet seg ikke av tilbudet.
Illustrasjonsfoto: Magnus Knutsen Bjørke

Foreldrebetaling i barnehager

* Maksprisen for 2016 var 2.655 kroner per måned, totalt 29.205 kroner per år.

* Maksprisen for 2017 er 2.730 kroner per måned, totalt 30.030 kroner per år.

* Maksprisen er i 2018 foreslått økt til 2.910 kroner, totalt 32.010 kroner per år.

* Maksprisen gjelder alle typer barnehager, enten de er offentlige eller private, men barnehagene kan kreve betaling for kost (matpenger) i tillegg til maksprisen.

* Familier som har flere barn i barnehage, såkalt søskenmoderasjon, får moderasjon.

* Det er også to moderasjonsordninger for husholdninger med lav inntekt.

* Ingen skal betale mer enn 6 prosent av husholdningens samlede inntekt til barnehagen. I 2017 gjelder derfor ordningen for husholdninger med en samlet inntekt som er lavere enn 500.500 kroner per år.

* Fra 1. august 2016 har alle tre-, fire- og femåringer og barn med utsatt skolestart som bor i husholdninger med lav inntekt, rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Fra i høst gjelder dette for husholdninger med en samlet inntekt lavere enn 450.000 kroner per år.

(Kilde: Utdanningsdirektoratet)

– Det gjør vondt å se at sårt trengte penger som skulle vært hos lavtlønte familier, i stedet havner hos kommunen, sier Roy Steffensen (Frp), leder av utdanningskomiteen på Stortinget.

– Her blir kommunene belønnet for å gjøre for dårlig informasjonsarbeid, og det blir feil, fremholder han.

Ordningen med redusert foreldrebetaling for lavinntektsfamilier ble innført våren 2015 og er videreført i årene etter.

Tusener å spare

Maksimal foreldrebetaling ble da satt til 6 prosent av husholdningens inntekt for første barn. I fjor var den øvre inntektsgrensen for å bli innlemmet i ordningen, 500.500 kroner. Det betyr at det var mange tusen kroner å spare på å benytte ordningen.

Men ferske tall fra Finansdepartementet viser at én av tre som var innenfor rammene av tilbudet fra staten, ikke benyttet seg av det.

Steffensen er ikke i tvil om at noe gjøres feil.

– Det er ingen som sier nei til å spare tusenvis av kroner i året. Her er enten informasjonen fra kommunene for dårlig, eller så er søknadsprosessen for komplisert. Den må være enkel og forståelig også for dem som sliter med PC eller ikke er gode i norsk, sier han.

Han håper NTBs omtale av saken vil få søkertallene kraftig opp.

Vil gi mer informasjon

I budsjettet for 2018 foreslår regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet å innføre en tilskuddsordning for at kommuner skal drive aktivt informasjons- og rekrutteringsarbeid overfor familier med minoritetsspråklige barn.

– Jeg ser for meg at disse midlene også bør brukes til informasjon om ordningen med redusert foreldrebetaling, sier Steffensen.

Maksprisen for en barnehageplass økes til 2.910 kroner, opp 180 kroner, i regjeringens budsjettforslag for 2018, som det i disse dager forhandles om med Venstre og KrF.

Steffensen viser til at tiltaket i 2015 betød en viss behovsprøving av foreldrebetalingen, slik at familier med lav inntekt kunne spare penger.

I fjor høst kom også en ny moderasjonsordning. Da ble det slått fast at alle tre-, fire- og femåringer og barn med utsatt skolestart som bor i husholdninger med lav inntekt, har rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehagen per uke. Inntektsgrensen er fra i høst 450.000 kroner samlet i husholdningen.

(©NTB)

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!