Bufdir: Barn i risikogrupper ivaretas bedre

Oppvekst. Tre år med tverrfaglig strategi mot barnefattigdom i Norge er sluttført. Selv om flere barn enn før lever i lavinntektsfamilier, mener Bufdir det går rett vei.
For barn som vokser opp i risiko for å oppleve fattigdom er følelsen av å kunne være med på det samme som andre viktig. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Fakta om fattigdomsrisiko

Å vokse opp i husholdninger med inntekt under 60 prosent av medianinntekten defineres som barnefattigdom.

Fattigdom i Norge er ikke ren mangel på mat, klær og husly; det handler også om å mangle muligheter for å delta sosialt, på lik linje med resten av samfunnet.

Mange foreldre vil prioritere barna, selv når de per definisjon ligger under fattigdomsgrensa, slik at barnas oppvekst ikke skal preges for mye av økonomien.

I 2015 var det rundt 98.000 barn, 10 prosent av barna i Norge, som levde i risiko for fattigdom.

I 2016 var det økt til 101.300 barn, 10,3 prosent av barna i Norge.

Kraftig inntektsutvikling der forskjellene i samfunnet øker, øker også risikoen for mer barnefattigdom

At flere enn før skiller seg eller lever som eneforsørgere, øker også risikoen for at barn vokser opp i fattigdom

Risiko for barnefattigdom er også større i småbarnsfamilier, barnerike familier, personer/familier med innvandrerbakgrunn, sosialhjelpsmottakere og ulike trygde- og stønadsmottakere

Vedvarende lav inntekt kan vanskeliggjøre å prioritere barna, og lav inntekt i over tre år regnes som en hovedfaktor for å havne under fattigdomsgrensa.

Når det blir flere med lav inntekt i en kommune, burde det ideelt sett demmes opp for ved å bruke mer penger per barn i kommunen til flere ansatte i forebyggende helsetjenester, men slik er det ikke.

(Kilder: UNICEF, barnefattigdom.no, Fafo og Statistisk sentralbyrå (SSB))

I tre år, fra 2015 til 2017, har sju etater samarbeidet for å forebygge barnefattigdom i Norge. Rapporten som oppsummerer erfaringer fra arbeidet, legges fram onsdag.

– Hovedfunnet er at barneperspektivet nå ivaretas stadig bedre innenfor barnefattigdomsfeltet. De målrettede tiltakene mot barn som lever i vedvarende lavinntekt, ser ut til å fungere bra, sier Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) til NTB.

Hun står fast på at det er bedring for disse barna, selv om det er flere av dem nå enn før prosjektet startet. I 2016 var det 101.300 barn i Norge som vokste opp i familier som hadde hatt lavinntekt i mer enn tre år. Det var 10,3 prosent av barna i Norge, en økning fra 10 prosent i 2015.

Årsaken til at Trommald likevel er positiv, er at det nå er satt inn tiltak for disse barna som blant annet skal sikre dem rikere aktivitetstilbud, slik at de kan delta i sosiale aktiviteter og idrett på lik linje med andre barn.

Vedvarende lavinntekt er for øvrig bare en av flere definisjoner på risiko for barnefattigdom, men uansett målemetode er bildet at omfanget øker.

Debatt

Rapporten evaluerer ikke prosjektet, men presenterer noen resultater. Av 62 tiltak prosjektet hadde på blokka, blir 33 beskrevet i rapporten. Mange av dem er verken innført eller sluttført.

De som er satt inn, er blant annet tilskudds- og støtteordninger for fritids- og ferieaktiviteter. Det er disse man lettest ser resultater av. Det er også innført flere tilskuddsordninger der man ennå ikke kan konkludere med at midlene faktisk når fram til dem som trenger dem.

Noe av kritikken mot strategien er at den ikke i tilstrek­kelig grad er rettet mot å motvirke og fjerne årsakene til at barn opplever fat­tigdom. Strategien kritiseres for å lindre familienes situasjon, ikke å endre den. Trommald er ikke enig.

– Tiltak som i utgangspunktet er ment å skulle dempe konsekvenser av å vokse opp i fattigdom, kan også virke forebyggende. Strategien legger også stor vekt på forebyggende tiltak innenfor skole og helse – men her er det vanskeligere å synliggjøre direkte resultater etter en treårsperiode, sier hun.

Foreldrene

Strategien skulle både dempe effekten av å vokse opp i lavinntektsfamilier og forebygge at fattigdom går i arv. Den siste delen er komplisert og langsiktig arbeid. For å sikre at barn ikke følger foreldres spor sosioøkonomisk, mener Bufdir foreldrene er nøkkelen til å nå fram, men det kan ta lang til å få låst opp døra.

– Først og fremst må flere grupper i arbeid for å få til en slik utvikling, samtidig som man også må se på situasjonen for foreldre som ikke kan stå i arbeid, sier Trommald.

Selv om mye arbeid gjenstår, mener de seks direktoratene og Kulturdepartementet at den tverrfaglige strategien deres har ført til at fattigdom i barne­familier har kommet opp på agendaen i den offentlige debatten.

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.