Flere elever går i spesialklasser

- Utviklingen er stikk i strid med vedtatt politikk. På enkelte områder er den også lovstridig, sier Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda, til Kommunal Rapport.

Rundt 6.800 elever - eller 1,1 prosent av alle grunnskoleelever - fikk undervisning i spesialgrupper eller spesialskoler i 2007. Det er mer enn dobbelt så mange som i 2003. Det er imidlertid svært store forskjeller mellom fylkene i hvor mye slike tilbud benyttes. Oslo og Troms har størst andel elever i spesialgrupper og -skoler, mens Finnmark og Hordaland har minst.

Spesialskolene alene doblet sitt elevtall fra 2005 til 2007 og har nå om lag 3.700 elever, ifølge KOSTRA-tall.

Mange nye tilbud

Både KOSTRA og annen offisiell statistikk om spesialskoler og spesialgrupper er mangelfull. Men tendensen bekreftes av en undersøkelse utført av Lillegården kompetansesenter i 2005. Den viser en sterk økning i bruken av alternative opplæringstilbud for ungdomsskoleelever med problematferd og dårlig motivasjon. Ofte dreier seg om praktisk rettede tiltak knyttet til gårdsdrift eller elevbedrift.

Antallet slike tilbud er tredoblet de siste 15 årene, mens elevtallet er doblet. Over halvparten av elevene går der imidlertid bare i deler av skoletiden eller en kortere periode. Seniorrådgiver Svein Nergaard ved Lillegården kompetansesenter (Statped) er nå i gang med å studere noen av disse tilbudene nærmere.

- Innholdet i tilbudene og effekten av dem, vet vi veldig lite om. Forskning på dette feltet har ikke vært prioritert, sier han.

Det som er gjort av forskning på annen spesialundervisningen i Norge, viser at denne som regel har svært liten læringseffekt.

- Sorterer elever

Et mangfold av skoletilbud kan være bra, ifølge Nergaard. Likevel er han svært bekymret over tendensen til at flere elever tas ut av klasserommene.

- Det er sterke, ekskluderende mekanismer i skolen. Hvis disse kreftene får fritt spillerom lokalt, uten at man analyserer behovet grundig, fører det lett til en sortering av elevene, sier han.

Nergaard mener faren for sortering har økt med den siste tidens sterke vektlegging av faglige prestasjoner i skolen.

- I disse PISA-tider, med ensidig fokus på faglig læring, er det lett å glemme at skolen også skal være dannende.

- Mener du Kunnskapsløftet har bidratt til at flere elever tas ut av ordinære klasser?

- Ja, det tror jeg absolutt. Det har alltid skjedd, og skjer fortsatt, at skolen tar ut elever som bråker eller drar ned skolens resultater. Som regel heter det at det skjer til elevens beste. Men det dreier seg om en skole som ikke makter oppgavene sine, sier Nergaard, som understreker at mange skoler også er veldig flinke.

- Kan ikke aksepteres

Også Peder Haug mener økende press på faglige resultater er en av forklaringene på at flere elever tas ut av ordinær skole.

- Dette er én forklaring, og den er trolig viktigere nå enn tidligere, sier Haug.

Han er særlig bekymret over at elever tas ut av skolen på grunn av atferdsproblemer.

- Det kan forstås, men ikke aksepteres, fordi elevene tas ut av et sosialt fellesskap og stigmatiseres. Dessuten finnes det andre løsninger, sier Haug.

Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, er også skeptisk til den økende flora av alternative opplæringstilbud til elever med atferdsvansker.

- Noen elever tjener helt sikkert på det, andre ikke. Det avhenger av kvaliteten på tilbudet. Og det er liten grunn til å tro at disse tilbudene gir god læring og forbereder eleven på videregående skole, sier han.

Han påpeker at mange av elevene har normal intellektuell utrustning, og at problematferd kan forsterke seg når fleremed samme problem går sammen.

- En elev kan også ødelegge mye for en hel klasse?

- Ja. Men det finnes mye dokumentasjon på at det er mulig å korrigere atferd til enkeltelever uten å ta dem ut.