Kommunen har hatt gratis skolemat i 14 år. Dette råder de andre til

Vinje

Det vrimler av ungdom i Is-slottet, Åmot skoles storstue. Klokka er 11.30, og elevene har rundt 25 minutter på å forsyne seg fra langbordet med hverdagsmat, spise og skravle. I minuttene før har elevene fra 3. til 7. klasse forsynt seg. 1.- og 2.-klassingene har eget matopplegg. Men alle får skolematen gratis.

Gratis skolemat har vært en varm potet foran valg de siste 20 årene, med slagord som er både for og imot:

«Gi alle elever et sunt og enkelt skolemåltid hver dag, med brødmat, melk, frukt og grønt». «Flere lærere i skolen, ikke gratis skolemat.» «Må være opp til hver enkelt skole.» «Gradvis innføre bærekraftig og sunn skolemat.»

Fra høsten får alle ungdomsskoleelevene i Oslo et gratis måltid i skoletiden.

– Skolematsatsingen er et viktig tiltak for å redusere ulikhet og sosiale forskjeller, mener Marthe Scharning Lund (Ap), byråd for helse, eldre og innbyggertjenester.

Vinje er trolig den eneste kommunen som har hatt gratis mat for alle grunnskoleelevene i 14 år.

Utjevner forskjeller

Prisen for skolematen i Vinje er på 2,9 millioner i år. Dette tilsvarer rundt 38 kroner per elev per dag. Dette inkluderer lønn til blant andre kokk Vitalija Trapikiene, som er ansatt i 80 prosent stilling og har laget dagens måltid. Noen av elevene hjelper også til når det trengs.

– Vinje har valgt å prioritere, sier Anders Sandvik, som er assisterende rådmann og ansvarlig for oppvekst.

– Og måltidet er minst like viktig som maten. Vi utjevner sosiale forskjeller med dette og ser alle elevene på en spesiell måte hver dag.

Kontaktlærer for 4. klasse, Dise Helle, mener tilbudet i Vinje sikrer at elevene får i seg sunn mat.

– Under koronatida så vi at det var stor variasjon i hva elevene hadde med seg hjemmefra.

Hun spiser denne dagen sammen med elevene, og legger vekt på at hun ved å spise her blir kjent med elevene på en annen måte enn i klasserommet.

– Da danner vi en annen relasjon, og vi får mer kontakt med elevene, sier hun.

En kartlegging av skolematordninger fra Folkehelseinstituttet viser at det fantes matordninger ved 16 prosent av ungdomsskolene i 2020, og at 6 prosent hadde en gratisordning for alle ungdomsskoleelever hver dag.

Internasjonalt viser forskning at et gratis skolemåltid kan ha positive effekter på kosthold, læring, fravær og vektutvikling, men det er usikkert om dette kan overføres til norske forhold. Det mangler studier på dette.

Dette er hovedbudskapet i Effekten av et gratis skolemåltid – En kunnskapsoppsummering som Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet publiserte i januar i år.

En undersøkelse fra 2019 gjennomført av Universitetet i Agder, viser at et gratis skolemåltid i ett år økte inntaket av sunn mat hos barn av foreldre med lavere utdannelse. Gratis skolemat hadde ingen innvirkning på elevene med høyt utdannede foreldre.

Spiseforstyrrelser

– Vi skulle ønske vi hadde forsket på dette fra starten, sier Anders Sandvik.

Rundt han sitter barne- og ungdomsskoleelever ved nesten alle bord. Denne dagen er det ostesmørbrød som mange har kastet seg over, mens andre spiser ferskt brød med ulikt pålegg. En av guttene sier han spiser spekepølse nesten hver dag. En annen går for havregryn og melk.

– Nye lærere som kommer hit, opplever at elevene her er mindre slitne i andre halvdel av skoledagen enn hva de har sett før, sier Sandvik.

– Hvilke andre effekter opplever dere?

– Elevene lærer at normal mat er godt – vi normaliserer norsk hverdagsmat. Vi har ikke fokus på lettprodukter. Litt av poenget er også at de skal sitte sammen og være sosiale. Slik følger de med på hverandre. Og ja, vi har oppdaget tilfeller med spiseforstyrrelser på denne måten og har kunnet gå tidlig inn med tiltak.

14 års erfaring og læring viser også at det blir svært lite matsvinn.

Prøving og feiling

Vinje har siden starten prøvd ut ulike modeller – abonnement, mat for noen klassetrinn, levering – men har kommet fram til at egen kokk, oppdekking av brød og pålegg og et varmmåltid i uka er best. Og at tilbudet må gjelde for alle.

Kommunen har brukt 200.000 kroner til utbedring av kjøkken på de fire skolene.

– Og Vinjes tips til andre kommuner som snuser på skolemat?

– Finn ut hva slags matvaner ungene har. Skulle vi startet på nytt igjen her i Vinje, ville vi sjekket hvor mange som egentlig spiser med andre i løpet av dagen, sier Sandvik.

Han mener også at skolematen må være for alle eller ingen, at gratisprinsippet bør være ufravikelig og at både frivillige og lokalt næringsliv kan involveres.

– Og bruk blide folk på kjøkkenet.

Innfrir valgløfter

Stavanger er i ferd med å innfri valgløfte om gratis mat i skolen.

Fra høsten blir det gratis brødmat og enkle varmretter på 22 av 48 skoler.

Gjennomsnittsprisen per måltid per elev er beregnet til 26,50 kroner. Maten som tilbys i Stavanger-skolene, produseres på et sentralkjøkken og fraktes ut med bil. Ordningen er tilpasset klassetrinn, logistikk og fasiliteter ved hver enkelt skole. Det er satt av en 20 prosent stilling på skolene for håndtering av måltidet.

Bakgrunnen for at Stavanger innfører skolemat er et gjennomført prøveprosjekt som i Handlings- og økonomiplanen for 2022–2025 beskrives som vellykket. 

Oslo er også i ferd med å innfri valgløfter. Her er det innført gratis skolemåltid på alle videregående skoler. Fra høsten vil også 36.900 ungdomsskoleelever få det samme.

– Et gratis felles skolemåltid gjør det enklere for ungdommer å spise sunt, og bidrar til gode fellesskap, mener byråd Marthe Scharning Lund i Oslo.

I økonomiplanperioden er det satt av 62 millioner årlig til gratis skolemåltid i videregående skole og 77 millioner (45 millioner halvårsvirkning 2023) årlig til gratis måltid i ungdomsskolen.

– Det er enklere å yte mer og holde konsentrasjon og aktivitet oppe når man spiser jevnlig. Det er rett og slett bra for læring. For at det skal ha utjevnende effekt må alle ha tilgang til skolemat, uavhengig av inntekt og sosiale forhold, skriver Scharning Lund i en e-post til Kommunal Rapport.