Nyheter
Barn og unge ble ikke tilstrekkelig skjermet under koronapandemien, konkluderer Koronakommisjonen.
Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Koronakommisjonen: Myndighetene har ikke skjermet barn og unge i tråd med egne mål
Barn og unge har ikke blitt skjermet i tilstrekkelig grad under pandemien i tråd med det som var myndighetenes målsetting, slår Koronakommisjonen fast. Fakta: Viktige punkter fra koronakommisjonens siste rapport
– Smitteverntiltakene har rammet barn og unge hardt. Myndighetene har ikke i tilstrekkelig grad klart å skjerme barn og unge i tråd med egen målsetting, skriver kommisjonen i en av sine hovedkonklusjoner.
Solberg-regjeringen hadde som et eksplisitt mål å skjerme barn og unge gjennom barn og unge gjennom pandemien. Men smitteverntiltakene har lagt vesentlige begrensninger på livsutfoldelsen deres gjennom en viktig livsfase.
– Litt forenklet kan vi si at barn og unge er sterkere rammet av smitteverntiltakene enn av smitten, og at «det er forskjell på hva du går glipp av på ett år når du er 16 og når du er 45», heter det i rapporten.
Kommisjonen trekker også fram fem punkter der deres granskning har vist at det er rom for forbedring i arbeidet for å beskytte sårbare barn og unge. Dette gjelder koordineringen på statlig nivå, kompetansen i kommunene, barn og unges rett til medvirkning, elevenes læringsutbytte og kunnskapsgrunnlaget for beslutningene.
Fakta: Viktige punkter fra koronakommisjonens siste rapport
- Landets befolkning og norske myndigheter har samlet sett håndtert pandemien godt. Norge er blant de landene i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet.
- Myndighetene var ikke tilstrekkelig forberedt til å kunne møte og håndtere en pandemi av et slikt alvor og omfang.
- Intensivberedskapen på sykehusene var for dårlig da pandemien rammet Norge.
- Kommunelegefunksjonen var ikke godt nok rustet til å håndtere pandemien.
- Myndighetene lyktes meget godt i arbeidet med å skaffe vaksiner, men prosessene var sårbare.
- Vaksineringen av befolkningen var vellykket, men regjeringen kunne tidligere ha prioritert vaksiner til områder med høyt smittetrykk.
- Innreisetiltakene var preget av hastverk og stadige justeringer.
- Myndighetenes informasjon nådde i varierende grad fram til innvandrerbefolkningen. Innvandrerbefolkningen var også overrepresentert blant de smittede og alvorlig syke, og det tok lang tid med målrettede tiltak til denne gruppen.
- Informasjonsflyten til kommuneleger, kommuner, politiet på grensen og andre som skulle håndtere smitteverntiltak lokalt, bidro til å gjøre arbeidssituasjonen svært krevende for dem.
- Pandemien har forsterket sosiale og økonomiske ulikheter i befolkningen.
- Smitteverntiltakene har rammet barn og unge hardt. Myndighetene har ikke i tilstrekkelig grad klart å skjerme barn og unge.
- For mange saker ble løftet til regjeringens bord, og regjeringen utnyttet ikke fullt ut det etablerte systemet for krisehåndtering.
