Redd Barna vil lovfeste rett til fritidsklubb

I 2021 var det 68 kommuner som manglet et kommunalt fritidssenter for ungdom, viser Kostra-tall. Det er Redd Barna og Ungdom og Fritid ikke fornøyd med. 

De to organisasjonene har nå lansert en underskriftskampanje for å få regjeringen til å lovfeste tilbudet om fritidsklubb for barn. 

«En slik lovfesting må definere retten til et fritidstilbud, si noe om kvalitet-, kompetanse- og ressursbehovet. I tillegg bør den fastslå barn og ungdoms rett til deltakelse og medvirkning. Møteplassene må være tilpasset alle barns funksjonsevne.», heter det i oppropet.

Tirsdag morgen hadde 374 personer signert.

Nedgang på landsbasis

For Norge totalt har antallet fritidsklubber sunket de siste 10 årene, med en nedgang på 15 prosent. Tall fra SSB viser en nedgang fra 735 fritidssentre i 2010 til 625 i 2020. I 2021 var det igjen en økning, opp til 636 fritidssentre.

«Fritidssenter» er en samlebetegnelse som omfatter alle former for fritidsklubber, ungdomskafé, ungdomshus, mediesenter, aktivitetshus samt andre ungdoms- og fritidsordninger.

– Fritidsklubben er viktig i et ungt liv, og for mange barn som kanskje ikke helt passer i idretten eller faller utenfor andre fritidstilbud, er klubben essensiell. Mange beskriver klubben som et hjem. Derfor bekymrer nedgangen i antall fritidsklubber i Norge oss i Redd Barna, sier generalsekretær Birgitte Lange på foreningens nettsider.

SSB: pandemieffekt

Blant kommunene som hadde fritidssentre i 2021, var det 17 kommuner som hadde færre tilbud enn året før. 210 kommuner hadde samme antall fritidssentre i 2021 som i 2020, mens 35 kommuner hadde økt tilbudet fra 2020 til 2021.

SSB skriver på sine sider at reduksjonen i antall fritidssentre fra 2019 til 2020 kan forklares med at det er færre kommuner i 2020 som følge av kommunereformen, samt at noen kommuner ikke har hatt et fritidssentertilbud i 2020 på grunn av koronapandemien.