«Storebrødre» vinner tillit hos ungdommen: – Ser fort om de har en dårlig dag

Mange vil slå av en prat med miljøterapeutene Mahamed Mohamed og Nahom Haile Jonas når de er ute og «felter». Sammen med tre andre utgjør de ungdomsteamet som driver oppsøkende sosialt arbeid på ettermiddager og kveld – på fritidsklubbene, skolene, kjøpesenteret, idrettsplassene og ellers der ungdommen henger.

Fordi de kjenner bydelen godt og har en bakgrunn lik den ungdommene selv har, får de lett kontakt og oppnår tillit. I tillegg er de godt faglig skodd, med høyere utdanning i pedagogikk og forebyggende ungdomsarbeid.

Kjenner de unge

Storebrorsrollen er viktig i jobben; å være en å se opp til, kjenne seg igjen i og lene seg på når ting er vanskelige.

– Vi møter ungdommene ute, og fordi vi kjenner dem godt, ser vi fort om de har en dårlig dag. Da kan vi by på en samtale der og da, eller de kan ringe oss etterpå hvis de vil, sier Mohamed.

– Vi har to oppgaver. I tillegg til det oppsøkende sosiale arbeidet, følger vi opp barn med tiltak fra barnevernet. Det er dette som skiller oss fra andre utekontakter, forklarer Jonas.

Det er stille og rolig da Kommunal Rapport får følge miljøterapeutene på runden deres en varm sommerdag før skolen har begynt. Men de vi treffer, har en god tone med «storebrødrene», hilser og prater.

Like rolig er det ikke alltid. Det forekommer konflikter og masseslagsmål. Noe kan «storebrødrene» forhindre fordi de er tett på og har tillit hos ungdommene, men ikke alt. Jonas forteller at han har opplevd to drapsforsøk mens han var på jobb, sist i 2020. Da ga han førstehjelp før ambulansen kom til stedet.

Levekårsutfordringer

Bydelen, som ligger i Groruddalen, har 46.500 innbyggere og en rekke levekårsutfordringer. Det er mye inn- og utflytting. For barn og unge betyr det hyppig bytte av skole. Mange familier har dårlig økonomi og bor trangt.

Alt dette betyr utsatt og sårbar ungdom. Bydelen har derfor mange tiltak rettet mot forebygging av utenforskap og ungdomskriminalitet.

Andelen innvandrere i bydelen er høy. Dette blir hyppig nevnt når ungdomskriminalitet står på dagsordenen, gjerne fulgt av uttalelser som at «vi må tørre å snakke om etnisitet».

De ansatte i barnevernet snakker lite om etnisitet.

– Vi snakker om ungdom, ikke hvor de kommer fra, sier Roy Møllerud.

Han leder barnevernets forebyggende ungdomsavdeling, som har ansvaret for Medborgerprosjektet, der Mohamed og Jonas jobber.

– Etnisitet blir en for enkel forklaring på hvorfor ting er som de er. Det er stor variasjon i økonomi og levekår i bydelen, og det blir meningsløst for meg å stigmatisere en hel gruppe. Her er det mye engasjert ungdom som har lyst til å gjøre noe for andre, sier han.

«Til etterfølgelse»

Måten bydelen har jobbet med ungdom på, er ifølge forsker Stian Lid «unik og til etterfølgelse». Han framhever særlig rekrutteringen til ungdomsteamet i Medborgerprosjektet (se egen sak side 12).

Selve prosjektet startet i 2019, men lenge før det begynte bydelen å bygge kompetanse blant ungdom for at de skal kunne bli rollemodeller og bidra positivt i lokalmiljøet. Det har vært viktig for å bedre barnevernets omdømme i befolkningen, mener fungerende barnevernssjef Anita Wibecke Hansen.

Også samarbeidene barnevernstjenesten har fått i stand – med skolene, FAU-ene, politiet, fritidsklubbene, idrettslagene og Nav – fremheves som årsaker til at arbeidet er vellykket.

– Mye handler om å sluse ungdommene til rett tjeneste eller rett sted, enten det er organisert idrett, psykisk helsevern eller barnevernstiltak, sier Roy Møllerud.

– Vi kan være bindeledd mellom systemene, slik at de får en tryggere hverdag, og det blir mer sammenheng i tiltakene.

Jobber på barneskolene

Sosialagentene er et forebyggende tiltak for de yngre barna. De ansatte jobber på fire av bydelens barneskoler, på mellomtrinnet, fire dager i uka – før, under og etter skoletid. Også her er målet å bygge tillit og relasjoner gjennom å være trygge voksne som er til stede og har tid til barna.

Tiltaket er et spleiselag mellom bydel og skolene, som ligger under den sentrale utdanningsetaten i kommunen.

– Dette er slik vi gjennomfører oppvekstreformen i praksis, sier barnevernsleder Anita Hansen, med henvisning til reformens mål om tidlig innsats og forebygging.

Souhaila Bougrine er sosialagent på Skjønnhaug skole, og har vært med siden starten i 2020. Tiltaket har fått støtte fra områdesatsingen for Groruddalen. Det er nå avsluttet som prosjekt og er en del av det ordinære arbeidet til barnevernstjenesten.

Bougrine forteller at hun er på plass når elevene kommer på skolen om morgenen, er til stede i klasserommene, i gangene og i uteområdene når det er friminutt.

– Vi jobber også med å bygge bro mellom skolene og fritidsklubbene. Mange foreldre er redde for å la barna gå på klubben. Da kan vi følge dem, og vi snakker med foreldrene og får dem til å stole på at vi passer på barna, sier Bougrine.

Hun forteller at tiltaket har gitt stor økning i deltakelsen på fritidsklubbene.

– Foreldrene er blitt tryggere. De har skjønt at ryktene de har hørt, ikke stemmer.

Sosialagentene gjør også veien kortere mellom foreldrene og tjenestene i bydelen, forteller Bougrine.

– Det er mange gratis tilbud barna kan bruke, og vi gjør dem også kjent med tilskudd som kan gjøre de økonomiske bekymringene deres mindre.

Mer ro i timene

I evalueringen av Sosialagentene forteller elevene om mindre konflikter i friminuttene og mer ro i timene. Foreldre forteller at barna er blitt tryggere, faglig og sosialt.

Også de ansatte på skolene er fornøyd, viser evalueringen.

– For lærerne som skal drive undervisning for 23 barn i en klasse, kan det være vanskelig å ta tak i konflikter der og da. Derfor er det fint med andre voksne som ikke er bundet av timeplanen, sier rektor Siw Johnsen på Tveita skole til kommunens nettsted.