Dropper boliger for å bevare natur

NORDRE FOLLO

Fra trærne høres fuglekvitter. I snøen er det spor etter rådyr og menneskeføtter.

– Dette blir trolig den eneste boligblokka her i skogen, sier miljørådgiver Maja Sørheim, og peker på ei høyreist maurtue nede i ei dump.

Ødegården skog i Nordre Follo er på 45 dekar. I kommunens boligplan er det lagt inn mulighet for bygging av rundt 50 rekkehus her, men i ny rullert arealdel i kommuneplanen anbefaler kommunedirektøren at arealet endres til naturområde.

Totalt rundt 550 dekar som ligger inne som boligformål i kommunen, foreslår administrasjonen endret til grønnstruktur – naturområder eller LNF-områder (landbruks-, natur- og friluftsområde).

I mai skal kommunestyret si sitt om forslagene i den nye arealplanen.

– Det beste klimatiltaket vi har er å la naturen være, mener Sørheim.

Arealnøytral kommune

Ødegården skog er nærnatur for innbyggerne i området, men også leveområde for den rødlistede fuglen myrrikse. I myrområdene og i skogen er det også muligheter for å finne naturverdier som ikke er kartlagt og registrert ennå, ifølge Sørheim.

Nordre Follo består av de tidligere kommunene Ski og Oppegård.

Kommunen har som mål å være arealnøytral. En eventuell utbygging i Ødegården skog vil bryte med dette målet.

Arealnøytralitet betyr å gjenbruke og fortette områder som allerede er utbygd framfor å bygge ned mer natur, og å beholde skogholt og områder som allerede er regulert til bebyggelse.

34 positive kommuner

Det er miljøorganisasjonen Sabima som står bak begrepet arealnøytralitet.

Da Sabima spurte kommunene våren 2022 om de jobber med arealnøytralitet, svarte 34 kommuner positivt: Asker, Aurland, Aurskog-Høland, Bergen, Bjerkreim, Bærum, Flakstad, Froland, Frogn, Indre Østfold, Gol, Hitra, Hol, Kvæfjord, Lillestrøm, Nesodden, Notodden, Oslo, Risør, Ringerike, Skien, Skiptvedt, Sunnfjord, Stavanger, Tingvoll, Tokke, Tønsberg, Trondheim, Ullensaker, Vestvågøy, Vevelstad, Ørsta, Ås og Årdal.

Bare én kommune, Nordre Follo, har arealnøytralitet i kommuneplanen så langt, ifølge Sabima.

– Vi må skryte av politikerne. De tør å vedta og de holder fast ved politikken siden den ble fattet i 2019 til tross for utfordrende konsekvenser, sier arealplanlegger Ane Tingstad Grav.

Her er deres beste råd

Nordre Follo har disse rådene til andre kommuner i arbeidet med å bli arealnøytrale:

• Bruk tid.
• Konkretiser hvordan gjennomføre arealforvaltning som ikke har vært gjort før.
• Diskuter hva arealnøytralitet vil bety sånn at både politikere og administrasjon er med hele veien.
• Jobb tverrfaglig.

– God kompetanse på biologi og natur kombinert med tverrfaglighet i planavdelingen er kanskje det viktigste, mener Sørheim og Tingstad Grav.

– Det som er mest unikt med Nordre Follo er at de viser overfor stat, andre kommuner og vanlige folk at naturen ikke må tape. En kan gjennom samarbeid mellom politikere som forstår at krisen i norsk natur er reell, og en fremoverlent administrasjon skape nye rammer for arealforvaltning som er forutsigbare både for utbyggere og salamandere. Det er akkurat eksempler som Nordre Follo vi trenger nå, sier politisk rådgiver Fredrik Vikse i Sabima.

Hvor skal folk bo?

Nordre Follo har i dag om lag 62.000 innbyggere. Framtida melder om nær 14.000 flere innbyggere i 2042. Dette tilsvarer antall innbyggere i byer som Narvik eller Grimstad. Så hvor skal alle de nye innbyggerne i Nordre Follo bo?

Rundt kollektivknutepunktene, er det store svaret.

– Vi går for gjenbruk av allerede brukte arealer. Vi tenker at det er mer bærekraftig ikke å jafse mer av naturen, men bruke arealene på en bedre måte, sier Sørheim.

– I kommuneplanen vi nå legger fram, ser vi på arealer som allerede er regulert til boligformål. Der ser vi at vi har nok av areal. Derfor har vi foreslått å ta ut en del arealer som det her, sier arealplanlegger og samfunnsgeograf Ane Tingstad Grav, og rammer inn skogen med store armbevegelser.

Sørheim mener arealer som er tatt ut, har store samfunnsmessige verdier knyttet til overvannshåndtering og flomdemping, i tillegg til at de er viktige for folkehelsen.

– Slike verdier er vanskelig å måle i penger. Sånne perspektiver er viktig å ha med når man snakker om arealnøytralitet og når man tenker nytt rundt bruk av arealer, mener hun.

Fikk flere innsigelser

Høringsfrist for ny arealplan 2023–2034 var 12. desember i fjor. Det kom inn over 100 høringsuttalelser totalt, fra offentlige myndigheter som Bane NOR, Statens vegvesen, naboen Oslo kommune og også fra eiendomsaktører, borettslag, grunneiere og privatpersoner.

– Vi jobber oss gjennom uttalelsene – og noen innsigelser som vi forsøker å løse. Det kan være mye sprengstoff å ta noe ut av kommuneplanen, men i og med at vi ikke foreslår å bygge ned, så er innbyggerne fornøyde med det. Det har ikke kommet mange negative reaksjoner fra dem, sier Tingstad Grav.

– Og utbyggerne?

– Det er mye usikkerhet knyttet til hva økologisk kompensasjon innebærer.

– Økologisk kompensasjon?

– Når man først må bygge ut, så skal man kompensere ved å restaurere lignende område, eller betale økonomisk kompensasjon. Da kan det bli dyrt å bygge ut. I ytterste konsekvens ser utbygger at det ikke lønner seg å bygge ut, sier Tingstad Grav.

– Ved å legge litt rammer og begrensninger på business as usual, håper jeg man kan stimulere utbyggere og arkitekter til å tenke nytt, finne nye, kule og smarte løsninger basert på arealene man har. Man trenger ofte en dytt og noen rammer for å ta det steget, mener Sørheim.

I forslaget til ny arealdel i kommuneplanen har administrasjonen definert hva arealnøytralitet er og forklart det med økologisk kompensasjon.

– Det er første gang vi har tatt inn sånne juridiske bestemmelser i kommuneplanen, sier Tingstad Grav.

Mangel på luft?

En liten kilometer fra Ødegården skog ligger Myrvoll stasjon. Rundt stasjonen har det de siste årene poppet opp hundrevis av nye boliger. Når det er ferdig utbygd, skal det stå rundt 500 nye leiligheter og 150 rekkehus her.

Blokkene ligger der tett i tett. Ikke en levende sjel er å se ute mellom blokkene når Kommunal Rapport svinger innom.

Hvor skal folk bo som ønsker mer luft rundt seg?

– For å løse natur- og klimakrisen må vi erkjenne at vi ikke nødvendigvis kan ta det vi vil ha lenger. Vi må tilpasse oss og begrense oss for å opprettholde en levende klode og økosystemer som funker, sier Sørheim.

Tingstad Grav tror det er mulig å få til gode sosiale soner og steder å trekke seg tilbake også i de nye fortettede boligområdene.

– Vi må jobbe sammen med utbyggerne for å få til gode arealer. 

Mer for alle

Vi er tilbake i Ødegården skog. Sørheim bøyer seg ned og studerer maurtua. Hun mener det er hakkespett som har laget et stort hull i tua, ikke mennesker.

– Hvis man fortetter med kvalitet, betyr det at det blir kortere for alle ut i naturen. Vi bor ikke i den, men har den nærmere. Hadde vi bygd ut her, hadde dette vært noens stue eller private hage. Nå er skogen for alle, sier hun.