Eksperter mener kommunene kan ta estetiske grep tidligere

ASKER

– Dette er en perle for Asker sentrum, sier Mie Steen.

Asker-beboeren, som Kommunal Rapport møter i Wesselkvartalet, tar turen hit så ofte hun kan.

Hun vil gjerne snakke om arkitektur og fortetting. Ingen hus bør være høyere enn kirketårnet og rådhuset, konkluderer hun.

– Fasaden er fin, men det burde ligget et annet sted, mener Karina Sætre, som også rusler rundt i strøket.

Hun og datteren diskuterte faktisk Wesselkvartalet kvelden før, sier hun. Det de likte da de flyttet til Asker, var at det ikke var en by. 

– Nå er det ikke koselig her – det har blitt mer sånn typisk urbant strøk.

Wesselkvartalet er «et forbildeprosjekt for byutvikling og knutepunktfortetting», mener juryen som har gitt kvartalet i Asker sentrum DOGA-merket.

Dette er landets mest høythengende utmerkelse for virksomheter som skaper verdi gjennom bruk av design og arkitektur. Kvartalet har selskap med blant andre Deichman bibliotek i Oslo, Oslo kommunes visuelle identitet og byreparasjonsprosjektet Nygaardsplassen i Fredrikstad.

«Stygt» og «pent»

Wesselkvartalet er bare ett av byggene som har reist seg i Norge de siste årene, som har skapt diskusjoner.

Hvem har ikke fått med seg debattene om det nye Munch-museet i Oslo, nye boligblokker som står så tett at sola aldri kommer til, Vestland fylkeskommunes nye administrasjonsbygg i Bergen, eller de pågående planene om et 20-etasjes hotell i øykommunen Hvaler?

Eller Arkitekturopprøret som kårer «vakre» og «stygge» bygg?

Men hvem er det som bestemmer at bygg ser ut som de gjør, og fortetting blir som den blir? Og hvordan kan kommunene gjøre det lettere for seg selv i utbyggingssaker?

Fikk endret fasaden

Lokalpolitikerne i Asker kjøpte ikke utbyggernes første tegninger for sentrumstomten.

«Fasadene bør søkes bearbeidet for å bidra til en noe mer variert materialbruk i sentrumsbebyggelsen», vedtok Asker bygningsråd på vårparten i 2017.

Bygningsrådet sendte første forslag til utbygging av tomten tilbake til administrasjonen.

– Det var et bygg som var veldig opp og ned. Vi savnet et materialvalg som var mer bærekraftig og spennende, sier Nina Ekren Holmen (H), som også var leder for bygningsrådet i perioden 2015–19.

I dag er hun svært fornøyd med resultatet.

Holmen forteller at de ofte sendte byggesaker i retur og ba om andre løsninger.

– Og de neste utkastene ble bedre?

– Ja, med mine briller. Vi lyttet også til innbyggerne, de har også ofte sterke meninger. Av og til ble det litt dyrere for utbyggerne, det er en erkjennelse. Men vi ønsket et godt sentrum.

Arkitektonisk kvalitet

Rapporten «Arkitektonisk kvalitet i plan- og byggesak», som ble offentliggjort i februar, slår fast at kommunene har større handlingsrom innen plan og bygg enn de er klar over.

Det er også behov for å styrke kommunenes ressurser og kompetanse innen arkitektonisk kvalitet, melder rapporten, som er utarbeidet av Oslo Economics, Holth & Winge AS og A-lab på oppdrag for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Begrepet arkitektonisk kvalitet i rapporten rommer både utforming av omgivelser, visuell kvalitet, god arkitektonisk utforming og byggeskikk.

Rapporten anbefaler at kommunene sørger for forutsigbarhet i behandlingen av arkitektur i plan- og byggesaksprosesser, og at de utarbeider veiledere for arkitektur.

Medvirkning lovpålagt

Men hvordan planlegge for å få gode arkitektoniske kvaliteter i praksis?

Medvirkning, kompetanse og tydelighet. Disse stikkordene mener ansvarlig i Bylivsenteret, Bård Sødal Grasbekk, og fagsjef Kai Reaver i Norske arkitekters landsforbund er essensen.

Reaver tror at ikke alle kommuner er klar over at de er forpliktet til å se til at de gjennomfører medvirkning.

– Medvirkning betyr at i prinsippet skal man ikke kunne vedta en plan uten at befolkningen har vært med og sagt sin mening, og særlig at de med spesielle rettigheter, som barn og unge, har vært med på å utforme planen. Det er ingenting som hindrer oss i å integrere bedre medvirkingsprosesser inn i plan- og prosjekteringsarbeidet, sier Reaver.

De to arkitektene mener paragraf 5.1 i plan- og bygningsloven kunne vært tydeligere på dette.

Grasbekk tror kommunene kan gjøre det lettere for seg selv i plan- og byggesaker ved å lage generelle føringer for hele kommunen og spesielle bestemmelser for bestemte områder.

– Tydelige bestemmelser og retningslinjer bidrar til likebehandling og forutsigbar saksbehandling, sier han.

Reaver mener det er ingenting i veien for at kommunen kan lage en attraktiv og faglig god plan som kan ivareta estetiske kvaliteter. 

– I behandling av planstrategien bør kommunen vurdere behovet for å utarbeide estetiske retningslinjer eller eventuelt rullere gjeldende retningslinjer, sier Grasbekk.

– Spre utdanningstilbudet!

Arkitektene trekker fram at det kan være mangel på kompetanse i mindre kommuner, men de har råd også for dette.

– Spre utdanningstilbudet ut i distriktene! Det er ikke sikkert man trenger 1.000 nye arkitekter, sier Reaver.

Han tror det finnes mye håndverkskompetanse på byggekultur i kommunene.

Grasbekk mener interkommunalt samarbeid kan være en vei å gå når man ikke får tak i fagfolk.

– Men da må kommunene gi slipp på noe av kontrollen som ligger lokalt. De må tenke mer regionalt og langsiktig.