Fem råd til kommunene om bruk av plan- og bygningsloven

Arendal

– Praktisering av plan- og bygningsloven er krevende og skal ivareta en rekke samfunnshensyn som klima, natur og utbyggerinteresser. Det er krevende med stadig nye mål om klimagassreduksjon, ivaretakelse av natur og mer effektiv plan- og byggesaksbehandling, sier Winge.

«Plan- og bygningsloven – den store balansetesten for kommunepolitikerne» var tittelen på innlegget til Winge på Arendalsuka. Han er opptatt av å formidle at det finnes et handlingsrom for kommunene, og at plan- og bygningsloven ikke først og fremst er en ja-lov.

Politikere kvier seg

Stadig flere mener praktiseringen av plan- og bygningsloven er en for stor oppgave for kommunene, og at oppgaven bør flyttes. Det er Winge uenig i.

– Det lokale selvstyret kan være en styrke for rask omstilling til et mer bærekraftig samfunn. Oppgaven er ikke for stor for kommunene. Plan- og bygningsloven er det viktigste verktøyet vi har for å ivareta klima- og naturhensyn, men kunnskapen om loven er mangelfull i mange kommuner, sier Winge.

Det er en rekke utfordringer med praktiseringen av plan- og bygningsloven i kommunene, og det er i all hovedsak er det denne som setter rammen for arealbruken i Norge.

– Mange lokalpolitikere kvier seg for å treffe beslutninger som begrenser grunneiers og utbyggers utnyttelsesmuligheter. Mange dispensasjoner innvilges, og de fleste på feil grunnlag, sier Winge. Han påpeker at det også finnes en rekke gamle og utdaterte arealplaner som styrer arealbruken i kommunene.

Her er hans fem råd til kommunene:

1. Foreta en planvask

Mange kommuner har gamle arealplaner, noen helt fra 60 og 70-tallet. Gå igjennom og oppdatér. Ble en myr regulert til boligbygging i 1971, er det lov å endre. Den klare hovedregelen er at kommunene kan tilbakeføre områder til et landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområder (LNFR-områder).

2. Vit at det er lov å si nei

Kommunene kan alltid si nei til utbygging. Mange politikere tror de ikke har lov til å endre reguleringsplanene, og at det vil medføre erstatningskrav. Det stemmer ikke. Det er ikke for sent før det er gitt byggetillatelse og spaden står i jorda.

3. Still krav som sikrer klima og miljøhensyn

Plan- og bygningsloven gir kommunene meget vidt handlingsrom til å vedta arealformål og planbestemmelser med krav til arealbruk, herunder krav til reduksjon av klimagassutslipp og ivaretakelse av naturverdier.

4. Bruk dispensasjon med varsomhet

Dispensasjon er ment å være en snever sikkerhetsventil som skal brukes med varsomhet. I praksis gis det altfor mange dispensasjoner og de fleste gis på feil grunnlag, mener Winge. Dispensasjon er styrt av juss og gir lite rom for politikk og lokalt selvstyre.

5. Undersøk og følg opp ulovligheter

Det er kommunene som har ansvar for å følge opp ulovligheter etter friluftsloven og plan- og bygningsloven. Mange kommuner har latt være å forfølge ulovligheter i en årrekke. Dette har skapt en tilstand hvor mange tror det er akseptabelt å ta seg til rette i strandsonen, mener Winge. Økokrim viser til forsettlig og systematisk kriminalitet i strandsonen. Om et tiltak er ulovlig, og om det skal forfølges, kan ikke reduseres til et spørsmål om hva som politisk sett er ønskelig.

Oppfordrer kommunene til å anmelde

– Straff er vårt viktigste virkemiddel for å få folk til å følge plan- og bygningsloven i strandsonen, og vi har dømt både arkitekter, byggeleder og utbyggere til fengselsstraff, forteller leder ved miljøkrimenheten i Økokrim og førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland. I 2022 ble også tre kommuner anmeldt.

Kommunene oppdager stadig ulovligheter i strandsonen, men anmelder sjeldent.

– De som bryter PBL er jo ofte folk som ikke er kriminelle og som kanskje heller ikke kan reglene så godt. Kommunen har ikke lyst til å anmelde en hyggelig hytteeier eller en innbygger som ellers bidrar til samfunnet. Men min oppfordring til kommunene er å anmelde. Av allmennpreventive hensyn bør det anmeldes mer, sier Høviskeland.

I en ny rapport fra ØKOKRIM vises det til at et bredt spekter av sårbare naturtyper og dyre- og plantearter er rammet av ulovlig nedbygging. I mange tilfeller er ødeleggelsene irreversible eller svært langvarige.

Dyrt og tidkrevende

Hovedfunn i denne rapporten er blant annet:

• Kommunen selv anmeldt: I 2022 er tre kommuner anmeldt for overtredelse av plan- og byg­ningsloven. Som ansvarlig planmyndighet behandler kommunen de fleste søknader om byggetillatelse. Det kan svekke den allmenn­preventive effekten når ansvarlig myndighet selv blir anmeldt for lovbrudd.
• Kostnader: For tiltakshavere kan ulovlig inngrep og bygging gi økonomisk ge­vinst gjennom verdiøkning på eiendom og/eller spart tid og utgifter knyttet til søknadsbehandling. Kostnader ved utredning av konse­kvenser for natur og miljø, og å ta hensyn til dette i bygg- og an­leggsarbeid kan være både tid- og kostnadskrevende.
• Oppdagelsesrisikoen er lav: Majoriteten av ulovlige naturinngrep og arealendringer skjer innenfor vidstrakte, avsidesliggende områder hvor det er vanskelig å føre jevnlig tilsyn. Det hindrer avdekking av hvem som står bak lovbruddene og det er sjeldent en direkte for­nærmet som kan anmelde.
• Regelverket oppleves som komplekst, uoversiktlig og lite tilgjenge­lig. Å avklare om tiltakene er ulovlige eller ikke opp mot gjeldende planer og regelverk er tidkrevende og vil ofte involvere innhenting av dokumenter fra flere myndigheter.
• Lokalt politidistrikt har ofte lite erfaring med å etterforske slike saker.