Kommuner mener Statsforvalteren henger seg opp i bagateller

I dialogmøter med en representant fra Statsforvalteren i Vestland kommer kommunene med skarp kritikk av embetet, særlig innen arealforvaltning:

• Mange av sakene Statsforvalteren griper tak i, er bagatellmessige. Saksbehandlingen bærer innimellom preg av regelrytteri.
• Statsforvalteren har liten forståelse for kommunenes synspunkt. 
• Statsforvalteren makter ikke å finne balansen mellom de statlige og regionale interessene som embetet har ansvar for, og de sakene som åpenbart hører inn under det kommunale selvstyret.

Kritikken kommer fram i et oppsummeringsnotat forfattet av den nå pensjonerte Ole Bakkebø. Han var tidligere landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Hordaland. Notatet ble først omtalt i Bergens Tidende.

– Vi tar kritikken på alvor og drøfter hvordan vi kan arbeide bedre sammen med kommunene. Etter valget høsten 2023 ønsker vi også å delta aktivt i opplæringen av nye kommunestyrer, og legge spesielt vekt på plan- og miljøområdet. Det er en fin arena for å bli kjent med kommunestyrene og utvikle god dialog, skriver statsforvalter Liv Signe Navarsete i en e-post til Kommunal Rapport.

Navarsete tok over jobben etter Lars Sponheim 1. september.

For mye svart/hvitt

Ifølge rapporten mener mange kommuner at det ikke er forholdsmessighet mellom dokumentert samfunnsnytte ved mindre inngripende tiltak og Statsforvalternes innvendinger. 

Kommunene mener at inneklemte jordbruksarealer, skrinn jord og små fragmenter av dyrket mark blir vurdert på samme måte som godt arrondert dyrket mark av god kvalitet. De mener også at søknader derfor blir avslått uten nærmere faglig vurdering, eller avslått på grunn av en serie «påregnelige ulemper» som muligens kan skje i ettertid.

«Dersom statsforvaltaren finn ein formell hake ved saksutgreiinga, så kan ein bagatell forkasta både samfunnsnytte og nytte for partar/søkjarane av tiltaket. Nyttefunksjonen vert sjeldan nevnt som eit tellende element i saka», står det i notatet.

Savner dialog

I notatet kommer det fram at kommunene savner dialog med Statsforvalterens ledelse. Kommunene i tidligere Sogn og Fjordane melder at dialogen og kontakten har blitt langt svakere etter at fylkesmannsembetene i Hordaland og Sogn og Fjordane ble til ett 1. januar 2019. 

Tidligere hadde Fylkesmannen i Sogn og Fjordane et opplegg der fylkesmannen møtte kommunene i løpet av valgperioden, enten enkeltvis eller i regionale møter.

Kommunene ønsker også at embetets ansatte i større grad blir kjent med fylket, og mener at de ansatte i vil gjøre en bedre jobb med saksbehandling om de får bedre forståelse av hvilke vilkår kommunene opererer under. De peker på at skjønnsutøvelsen i sakene bør gjenspeile forholdene lokalt.

Hva sier statsforvalteren?

Navarsete skriver at rapportens innhold allerede er drøftet i ledergruppa, og at den vil bli videre drøftet i de ulike avdelingene. Hun skriver at Statsforvalteren alltid er lydhør for kritikk, og at embetet arbeider kontinuerlig for å vedlikeholde og forbedre sitt forhold til kommunene.

– Kritikken kommer mest på området plan og miljø. På dette fagfeltet vil det alltid finnes spenninger mellom kommunenes ønsker og statens vedtatte lover og retningslinjer. Vi skal ivareta vedtatt politikk fra storting og regjering, men vil uansett anstrenge oss for å finne de gode løsningene sammen med kommunene, skriver Navarsete.

Hun presiserer at om man leser hele rapporten, kommer det også fram områder der kommunene er godt fornøyd med Statsforvalterens arbeid.

– Selv om jeg er relativt ny i embetet, vil jeg våge å påstå at det blir gjort mye godt arbeid hos Statsforvalteren, ikke minst i å sikre gode tjenester til de svakeste gruppene i samfunnet og snakke for de «tause røstene», som vern av matjord, natur og miljø, skriver Navarsete.

Unntatt offentlighet i 224 dager

Oppsummeringsnotatet ble først kjent gjennom omtale i Bergens Tidende. Avisa ba om innsyn 2. mars, og fikk først avslag, begrunnet i at rapporten var til internt bruk. Etter omfattende korrespondanse fikk avisa innsyn – etter 224 dager.

Da Kommunal Rapport ba om innsyn i midten av november, tok det få timer å få oversendt dokumentene.