Kostra-tall: Mer matjord forsvinner

Til sammen 7.762 dekar dyrket og dyrkbar jord ble omdisponert til annet enn jordbruksformål i 2022, viser de endelige Kostra-tallene fra Statistisk sentralbyrå. 

Det er en økning på hele 37 prosent fra året før, da 5.654 dekar ble tatt i bruk til andre formål enn jordbruk.

Utviklingen siste år er stikk i strid med regjeringens innstendige oppfordringer til kommunene.

Jordvern overordnet

– Vi må ta vare på matjorda. Særlig i pressområder er det viktig å praktisere et strengt jordvern for å hindre at viktige jordbruksareal blir bygd ned, sa Gjelsvik da han tirsdag presenterte regjeringens forventninger til kommunal og regional planlegging. 

– Jordvern skal være overordnet hensyn i alle arealsaker, formante landbruksminister Sandra Borch (Sp) i et intervju med Kommunal Rapport i mai i fjor.

Etter Russlands angrep på Ukraina i fjor vår, sendte hun brev til alle kommuner, sammen med daværende kommunalminister Bjørn Arild Gram (Sp). Her manet de kommunene til å beskytte matjorda mot utbygging.

– I den situasjonen verden står i nå, er det viktig å legge til rette for å produsere så mye mat som mulig i Norge, sa Borch.

Sammen med samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) varslet hun også en gjennomgang av planlagte, men ikke iverksatte veiprosjekter, for å se om de er forenlige med fastsatte mål for jordvern.

Vedtok 19 prosent mer

Men regjeringens formaninger ser ut til å ha gjort lite inntrykk på kommunene. Totalt vedtok de å ta 3.509 dekar dyrket mark ut av jordbruksproduksjon i fjor. Det er vel 500 dekar - eller 19 prosent mer -- enn året før. Samtidig omdisponerte de 4.254 dekar dyrkbar mark, som kunne ha blitt brukt til matproduksjon, til andre formål. Det er en økning på hele 58 prosent.

Veier og andre infrastrukturtiltak spiser mest av jordbruksarealet. 29 prosent ble omdisponert til dette formålet i fjor. Deretter følger næringsvirksomhet og boliger. 

Gjesdal tok hele 423 dekar dyrket mark ut av jordbruksproduksjon, og er fjorårets desiderte jordvern-versting, ifølge Kostra-tallene. På de neste plassene følger Drammen, Lillehammer og Lindesnes.

Regner vi med dyrkbar mark, er Hamar desidert dårligst i klassen. Her ble hele 662 dekar omdisponert - hvorav det aller meste er dyrkbar mark. 

I tabellen under artikkelen kan du se hvor mye dyrket og dyrkbar jord som ble omdisponert i din kommune i 2022.

Siden 2005 har drøyt 106.000 dekar dyrket mark og 101.000 dyrkbar mark - altså totalt 207.000 dekar - blitt omdisponert til annet enn landbruksformål. I snitt har vi årlig mistet 11.500 dekar - hvorav 5.900 dyrket og 5.600 dyrkbar jord.