Nyheter

Sandnes kommune er en av flere som har følt seg overkjørt i vindkraftsaker. Bildet er fra byggingen av Vardafjell vindkraftverk i 2020. Lovendringene som skal gi kommunene mer makt og redusere konfliktene, går ikke langt nok, mener KS.
Sandnes kommune er en av flere som har følt seg overkjørt i vindkraftsaker. Bildet er fra byggingen av Vardafjell vindkraftverk i 2020. Lovendringene som skal gi kommunene mer makt og redusere konfliktene, går ikke langt nok, mener KS.

KS: – Regjeringens forslag gir ikke kommunene nok makt i vindkraftsaker

Regjeringen blidgjør verken kommunene eller KS med lovforslaget som skulle redusere konfliktnivået i vindkraftsaker. Regjeringens forslag til lovendringer – vindkraft

Publisert Sist oppdatert

– Det er absolutt et skritt i riktig retning. Men det er ikke godt nok, sier områdedirektør Helge Eide i KS om regjeringens forslag om å innlemme vindkraftsaker i plan- og bygningsloven.

Hovedgrepet i forslaget, som har høringsfrist mandag, er at kommunen må ha avklart arealbruken før Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan gi konsesjon til vindkraftutbygging.

Dette skal skje gjennom en områdeplan. (Se faktaboks under artikkelen)

Formålet er å styrke kommunenes rolle i planlegging og utbygging av vindkraft på land.

Forslaget gir kommunen mulighet til å hindre et mulig vindkraftprosjekt ved å unnlate å vedta en områderegulering. Bortsett fra dette, synes KS ikke at formålet gjenspeiles i lovforslaget.

«Vi minner om at for tilnærmet alle andre typer tiltak har kommunen i dag myndighet til å regulere arealdisponering på detaljnivå», skriver organisasjonen i sitt høringssvar.

– Støtter ikke forslaget

Høringsfristen går ut mandag 27. februar. Fra kommunesektoren er det så langt bare 12 kommuner, i tillegg til KS, som har uttalt seg. Den korte høringsfristen vanskeliggjør en forsvarlig behandling i kommunene, skriver KS.

Fem av de 12 kommunene støtter ikke forslaget: Evje og Hornnes, Froland, Nome, Sunnfjord og Åseral.

«Froland kommune kan ikke se at kommunen er blitt gitt myndighet i vindkraftsaker, så lenge departementet forbeholder seg retten til å vedta statlige planer for vindkraftutbygging», heter det derfra.

Tre kommuner – Sarpsborg, Masfjorden og Tysvær – er i hovedsak positive, men mener forslaget er uklart og ikke går langt nok i å overføre beslutningsmyndighet til kommunene. 

Fire – Kristiansand, Aurskog-Høland, Ulvik og Sunndal – har ingen vesentlige innvendinger, viser Kommunal Rapports gjennomgang.

Vil bestemme turbinhøyde

Det som bekymrer de fleste, er at områdeplanen, ifølge høringsforslaget, bare skal være «overordnet». Den skal avklare «de overordnede arealmessige forutsetningene». 

Både detaljplanleggingen og den helhetlige samfunnsmessige vurderingen av vindkraftprosjektet, skal fortsatt skje i NVEs konsesjonsbehandling. Dette ivaretar ikke hensynet til lokalt selvstyre godt nok, mener KS og flere av kommunene.

«Det er viktig at de planene som utarbeides blir konkrete nok til å gi involverte en forståelse og et helhetlig bilde av hva som er tenkt. Dersom detaljeringsgraden blir for liten, vil det ikke være et verktøy for å bidra til forankring og medvirkning, slik lovforslaget har som intensjon», skriver Sarpsborg kommune.

KS mener konsesjonsbehandlingen bør begrenses til forhold som gjelder produksjon og distribusjon av elektrisk kraft, og at kommunen må få myndighet på et tilstrekkelig detaljert nivå. 

Organisasjonen mener at kommunene må kunne gi rettslig bindende føringer, blant annet for turbinhøyder, synlighet og støy, når de mener dette er nødvendig for å kunne si ja til en vindkraftutbygging.

KS er også bekymret over at regjeringen vil gi seg selv en forskriftshjemmel til å samordne NVEs konsesjonsbehandling og kommunens planbehandling. Hva som ligger i dette, er høyst uklart, ifølge Eide.

– Vi er i betydelig grad urolige for om dette lovforslaget ivaretar godt nok det Stortinget har bedt om, sier han.

– Flytter makt til kommunene

Drøyt to år er gått siden Stortinget høsten 2020 ba regjeringen fremme forslag om å innlemme planlegging og bygging av vindkraftverk i plan- og bygningsloven. Dette skulle fremme lokal aksept og forankring.

Nå flytter vi makt til kommunene. Dette vil gi mer forutsigbare rammer for utbygging av vindkraft, og det vil bidra til å redusere konfliktnivået i vindkraftsaker, sa olje- og energiminister Tore Aasland (Ap), da lovforslaget ble sendt på høring 13. januar.

– Økt involvering av kommuner og lokalsamfunn er nødvendig for å gi legitimitet til prosessene, bedre lokal forankring og bedre tilpassede løsninger, supplerte kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).

Områdedirektøren i KS mener høringsforslaget bærer tydelig preg av å være et kompromiss mellom de to statsrådene. 

– Det har åpenbart vært en lang intern dragkamp mellom departementene, også politisk. Resultatet er en tilkjempet politisk enighet i regjeringen. Jeg håper likevel at reelle og vektige innspill i høringen blir lest og vurdert seriøst, sier han.

– Hindrer ikke konflikter

Energikommisjonen, som la fram sin rapport 1. februar, tar til orde for en kraftig satsing på vindkraft, både til lands og til havs. Rapporten understreker kommunenes ansvar for å legge til rette for økt energiproduksjon, og forutsetter at lovendringer og nye økonomiske insitamenter bidrar til dette.

Områdedirektøren i KS tror ikke de foreslåtte lovendringene er nok til å øke kommunenes aksept for vindkraftutbygginger.

– Kommunene er demokratisk styrte organisasjoner og gjenspeiler folkemeningen lokalt. Å gi dem kontroll over prosessen er et viktig grep. Men hvis ting er konfliktfylte, blir det konflikter uansett. Kommunene må også se fordeler av utbygging. Da er de økonomiske virkemidlene sentrale.

Regjeringens forslag til lovendringer – vindkraft

  • Kommunen må ha avklart arealbruken i vedtatt områderegulering etter plan- og bygningsloven før NVE kan gi konsesjon til vindkraftanlegg.
  • Områdereguleringen skal være overordnet. Detaljene avklares i konsesjon med vilkår etter energiloven.
  • Den helhetlige, samfunnsøkonomiske vurderingen av prosjektet skal, som før, skje i konsesjonsbehandlingen. For å kunne få konsesjon må de samlede fordelene være større enn skader og ulemper.
  • Kommunen kan kreve at utbygger utarbeider forslag til områderegulering.
  • Vedtatte konsesjoner kan ikke lenger få status som statlig plan.
Powered by Labrador CMS