KS sterkt kritisk til ny lov om mineralutvinning

Forslaget til ny minerallov vil svekke det kommunale selvstyret, skriver KS i en kritisk høringsuttalelse til NOU 2022:8 Ny minerallov.

Store konsekvenser

KS viser til at mineralvirksomhet kan medføre store konsekvenser for lokalsamfunn, og at interessemotsetninger må håndteres på en måte som demper konflikter og skaper størst mulig legitimitet for beslutningene som tas.

Utvalget bak NOU-en hadde et bredt mandat. Hensikten med gjennomgangen var «å legge bedre til rette for verdiskaping i mineralnæringen gjennom gode rammebetingelser for leting, undersøkelser, utvinning og avslutning av mineralvirksomhet».

Utvalget skulle også vurdere forholdet mellom mineralloven og annet relevant regelverk, samt hvordan loven ivaretar samiske interesser, slik at norske folkerettslige forpliktelser innfris.

– Presset på arealene øker

– Det er allerede stort press på kommunale arealer. Diskusjonene lokalt om bruk eller vern er krevende. Vindkraftanlegg er aktuelle eksempler på dette, sier avdelingsdirektør Torild Fagerbekk i KS.

– Nå settes mineralutvinning høyere på dagsordenen, noe som øker presset ytterligere. Tydelig planmyndighet og tidlig involvering er viktig for gode lokale planprosesser. Med dette forslaget kan kommunen bli satt på sidelinjen innledningsvis, og det er uheldig.

Fagerbekk sier at det må være forutsigbarhet i den kommunale arealplanleggingen, ikke minst som følge av hensyn til «samfunnskontrakten» som et kommunestyre har med innbyggerne ved å godkjenne en arealplan.

– Kommunestyret har myndighet over arealbruken etter plan- og bygningsloven, og den fraråder vi å svekke. Loven sikrer forutsigbarhet om beslutningsprosessene, og at det blir gjort en helhetlig vurdering, basert på lokal kunnskap og øvrige planer og vedtak i kommunen, sier hun.

– Dårlig funderte forslag

KS er positiv til at utvalget har vurdert forholdet mellom mineralloven og plan- og bygningsloven, men mener at noen forslag er dårlig fundert. 

Samspillseffekter er lite berørt, påpeker de, altså hvordan et miljøpolitisk motivert tiltak også kan negative miljøeffekter. Vindkraftanlegg bygd i myrområder, med påfølgende utslipp av karbon, er ett eksempel på det.

På flere punkter foreslår utvalget å flytte beslutninger fra kommunene til Direktoratet for mineralforvaltning (DMF). Det gjelder myndigheten til å gi dispensasjon fra plan- og bygningsloven for undersøkelsestillatelse. 

I dag er det kommunen som behandler søknader om dispensasjon fra arealplanen, og slik bør det fortsatt være, mener KS. Dersom denne myndigheten likevel skulle bli flyttet fra kommunen, må kommunen få vetorett i disse sakene, mener de.

KS er også uenig med utvalget i at klager på vedtak truffet av DMF i første instans skal behandles av Nærings- og fiskeridepartementet. De viser til at Kommunal- og distriktsdepartementet er fagmyndighet for plan- og bygningsloven, og at vurdering av dispensasjoner derfor hører hjemme der.

Foreslår økt bruk av statlig plan

Utvalget vil også lette adgangen til å bruke statlig arealplan for utvinning av mineraler ved å innføre en ny bestemmelse i plan- og bygningsloven.

Ifølge utvalget øker bruken av statlige planer, noe KS mener er bekymringsfullt i seg selv.

«Den økte bruken av statlige planer uthuler og undergraver lokaldemokratiet og kommunens rolle som planmyndighet», skriver KS.

De vender også tommelen ned for forslaget om at DMF skal overta myndigheten til å avgjøre søknader om motorferdsel i utmark fra kommunen.

«Dette griper direkte inn i det kommunale selvstyret og er i strid med nærhetsprinsippet», skriver KS. De viser til at motorferdsel i utmark kan ha stor negativ innvirkning å naturmangfoldet, og må ses i sammenheng med den totale belastningen på det aktuelle området.

– Sjøområder ikke vurdert

Utvalget tar opp muligheter knyttet til undersjøisk mineralutvinning, men drøfter ifølge KS ikke kommunenes planmyndighet for havområder. De viser til at plan- og bygningsloven omfatter sjøarealer til og med 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen.

Dette er et område med store interessekonflikter knyttet til arealbruken, påpeker KS, og viser til fiskeriene, havbruk, olje- og gassvirksomhet, bunnfaste havvindanlegg og hensynet til biologisk mangfold. Det er derfor en mangel at utvalget ikke har drøftet plan- og bygningslovens betydning for undersjøisk mineralutvinning, heter det.

Ifølge KS er det også mangelfullt at utvalget ikke fikk i oppdrag å se nærmere på lokale inntekter fra mineralvirksomhet. De mener råde- og forvaltningsretten over lokale naturressurser er en grunnpilar i lokaldemokratiet, og at den lokale retten til å skattlegge utnyttingen av ressursen følger av denne råderetten. 

KS ber derfor om at departementet tar et eget initiativ for å se nærmere på dette temaet.

Fristen for å sende høringsuttalelse er 1. november.