Ut mot «verbal deng» mot kommunene – Føles urettferdig og ugreit

Rendalen

Ordføreren, jegeren, friluftslivsentusiasten, læreren, rendølen og nå også leder av sammenslutningen av utmarkskommuner, synes kommunene har fått mye ufortjent «verbal deng» i det siste. Kanskje ekstra mye etter NRK-serien Oppsynsmannen med Bård Tufte Johansen. Hyttebygging, tap av naturmangfold, arealforvaltning og vindkraft er områder hvor det kan reises spørsmål om det lokale selvstyret er tilstrekkelig for å balansere vekst og vern.

Stubsveen, som er i sin andre periode som Ap-ordfører i Rendalen, frykter staten vil flytte makt og myndighet fra kommunestyrene til statsforvaltere og storting.

Vind

– Det er mange kommuner som gjør mye godt, men det kommer ikke fram i debatten. På andre siden av fjellene der borte, Sølen, skulle det på 70-tallet bygges en høyspentlinje. Det sa man nei til. Grunnen til at vi har så mye fin utmark, er at den har vært godt forvaltet gjennom lang tid, sier Stubsveen.

Vi er på Envola rundt 900 meter over havet. Herfra skuer vi over store områder med furuskog og kvitkrull, vi ser over til Sølen, tre fjelltopper hvor den høyeste rager 1.755 meter over havet. Snøen rundt oss har begynt å gi tapt for sol og varme, men ligger mange steder fortsatt knedyp nå andre uka i mai. Et stykke østover for oss var det for en tid tilbake spørsmål om å bygge vindkraftverk. Det sa kommunen nei til.

– Det kunne vært veldig raske penger for Rendalen å si ja, men vi har et ansvar for å forvalte dette området i et evighetsperspektiv og valgte å takke nei til de pengene. Vi mener at det er mest riktig å ivareta disse sammenhengende store områdene. Nabokommunen Tolga sa også nei, sier Stubsveen.

Hun vil slåss for at det også i fremtiden skal være kommunene som har hånden på rattet i arealforvaltningen. Selv er hun ordfører i Sør-Norges nest største utmarkskommune, og her kan du treffe på både ulv og rein. Innbyggertallet har vært nedadgående gjennom flere år, men har fått en liten oppsving på grunn av ukrainske flyktninger, og er nå på litt over 1.800.

Villrein

Regjeringen la nettopp fram en stortingsmelding om villreinen hvor målet er å snu en negativ utvikling og finne tiltak for å bedre tilstanden for villreinen. Stubsveen møtte som USS-leder på komitéhøring på Stortinget og kritiserte regjeringen for at de berørte kommunene ikke har fått medvirke i prosessen.

– Det burde ha vært en prosess, slik at de berørte kommunene kunne hatt mulighet til å komme opp med tiltak som de mener det hadde vært lokal aksept for. Hvorfor går man ikke til kommunene og spør: Hva tenker dere at dere kan bidra med? Med så mange forskjellige kommuner, så er det også forskjellige svar. Det er ikke bare å kjøre en sjablong og si at sånn skal det være, sier Stubsveen.

– Men et spørsmål som villreinforvaltning, må vel vurderes ut fra større områder enn enkeltkommuner?

– Jo, men interkommunale planer har vi jobbet med før også, for eksempel klima- og miljøplanen her i Nord-Østerdal. Men der har prosessen vært forankret i kommunestyrene: Hva er unikt med vår kommune, hva kan vi bidra med, hva slags løsninger er det lokal aksept for her. Dette kunne man fint ha klart med stortingsmeldingen og de tiltaksplanene som etter hvert kommer. Det er viktig at tiltakene ikke kommer ovenfra og ned, sier Stubsveen.

Hytter

I Rendalen er det flere hytter enn innbyggere. Nesten 2.300 hytter mot 1.800 innbyggere. Kanskje begynner de å nærme seg et metningspunkt i Rendalen for antallet disponible hyttetomter ble vurdert som for høyt, og er nå redusert med 35 prosent. I hele landet har vi rundt 450.000 fritidsboliger. Om det er mange nok, vil ikke USS-lederen ha noen formening om.

– Jeg som USS-leder skal ikke ta stilling til det. Det jeg er opptatt av, er lokalt selvstyre. Jeg ser jo at veldig mange kommuner tenker seg om flere ganger nå, blant annet med planvask. Det vi må huske på, er jo nettopp dette med balansen mellom lokal samfunnsutvikling, verdiskaping og hensynet til naturmiljøet. Det er der vi er i skvis, og det har vi i USS jobbet med helt siden oppstarten. Kommunene kommer til å ta ansvar, det er jeg 100 prosent sikker på, sier Stubsveen.

Derfor mener hun at vi ikke kan sette strek over all fremtidig hyttebygging. For noen kommuner kan det være riktig å satse på videre utbygging, men kanskje etter en ekstra vurdering på i hvilke områder man skal bygge. Hun liker dårlig det hun oppfatter som en veldig polarisert debatt.

– Det er jo i Norges interesse at det er spredt bosetting og levedyktige lokalsamfunn. Kommunene tar ansvar for å skape vekst og utvikling. Den eneste måten vi klarer å finne løsning på det der, er jo ved å snakke sammen. Derfor har jeg sagt at jeg er mye mer for dialog enn det som jeg har opplevd nå, mot kommunene, som jeg har kalt for verbal deng. Det føles urettferdig og ugreit. Og det løser ingenting.

Hun mener det finnes en misoppfatning om at kommunene ikke evner å gjennomføre store tiltak. Både koronapandemien og uværet Hans mener hun er to nylige eksempler på at kommunesektoren kan snu seg raskt og få til mye.

– Det irriterer meg veldig hvordan kommunene i en del settinger blir omtalt. Det er masse flinke folk i Kommune-Norge, og vi kommer til å klare det her òg, hvis kommunene får anledning til å være med å medvirke til løsningene.