Dette savner Kostra-Chriss i statistikken

Kostra er den objektive og mest relevante kilden for kommunal styringsinformasjon, sier Madsen, som altså er fagansvarlig for Kostra- og tjenesteanalyser i KSK, som er et av datterselskapene i KS.

I denne ukas episode av Kommunal Rapport-podkasten, «Kontrollutvalget», forteller han også at de fleste kommuner er blitt gode på å rapportere på regnskapstall og tjenestedata, men at det som gjenstår nå, er å bli bedre på å anvende det til tjenesteutvikling og styring.

Kostra er altså en forkortelse for kommune-stat-rapportering. Gjennom Kostra skal alle norske kommuner og fylkeskommuner rapportere inn tall fra sine tjenesteområder til Statistisk sentralbyrå.

Fakatgrunnlag

Kostra fyller i disse dager 25 år, og Madsen mener systemet har gjort noe med forholdet mellom politikk og administrasjon.

– Vi går ikke lenger rundt og føler og tror. Vi kan legge fram et faktagrunnlag vi er enige om. Vi kan si: Sånn er det, og så kan vi begynne å tenke videreutvikling, sier Madsen.

Hjemmetjenester

Men Kostra er heller ikke perfekt. Madsen mener systemet ikke har tatt opp i seg de store reformene de siste åtte til ti årene. Hans kjepphest er at det trengs større detaljnivå på hjemmetjenester.

– Vi vet at 72 prosent av timene i hjemmetjenestene går til yngre brukere, de under 66 år. Men vi vet ikke om det gis få timer til mange brukere, eller mange timer til få brukere. Det betyr at i regnskapssammenheng, men også i ansattsammenheng, så har vi ikke mulighet til å få god nok innsikt i et viktig område, sier Madsen.