Forslag til inntektssystem: Små kommuner taper

Inntektssystemutvalget foreslår endringer knyttet til skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og utjevningen av kostnadsforskjeller mellom kommunene.

Hensikten er å sikre en jevnest mulig fordeling slik at kommunene kan tilby likeverdige tjenester til sine innbyggere.

Hør Kommunal Rapports podkast om inntektssystemet her:

Endringene fører til «vinnere» og «tapere» i kommunenes inntektssystem.

«Samlet sett kommer de minste kommunene og kommunene som i dag har de høyeste inntektene, negativt ut av utvalgets forslag, mens mellomstore og større kommuner kommer positivt ut», skriver utvalget i sin utredning.

Utvalget legger til at kommunene med de høyeste inntektene, fortsatt vil ha et høyt inntektsnivå etter disse endringene.

Vekk med tilskudd

De foreslåtte endringene knyttet til skatteinntektene vil gjøre at kommuner som i dag har høye inntekter fra formuesskatt eller fra konsesjonskraft, havbruksfond og eiendomsskatt på kraftanlegg, vindkraftverk, kraftnett og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum, vil få reduserte inntekter.

Øvrige kommuner vil få en økning i sine inntekter.

Både veksttilskuddet og regionsentertilskudd foreslås avviklet. Det samme gjelder grunnskoletilskuddet.

Forslaget gjør at disse tilskuddene reduseres med om lag 188 kroner per innbygger, noe som vil gi en tilsvarende økning i innbyggertilskuddet for alle kommuner.

I tillegg vil utvalget redusere omfanget av skjønnstilskuddet.

«Disse endringene innebærer også at en større del av rammetilskuddet fordeles til alle kommuner etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet», skriver utvalget i sin utredning.

Ny kostnadsnøkkel

Utvalget kommer med et forslag til ny kostnadsnøkkel, og foreslår enkelte endringer i hvilke utgifter som skal omfattes av utgiftsutjevningen.

Endringene gjør at de aller minste og de aller største kommunene kommer positivt ut, ved at de får et høyere beregnet utgiftsbehov enn i dag.

«Den nye kostnadsnøkkelen innebærer en høyere vekting av kriteriene for kommunestørrelse og bosettingsmønster. Det gir isolert sett en økning for de minste, og de mest spredtbygde kommunene. For de største kommunene slår det blant annet positivt ut at flere utgifter inkluderes i sektoren for sosiale tjenester og utjevnes gjennom utgiftsutjevningen», skriver utvalget.

PU-kriteriet

Særlig PU-kriteriet (antall personer med psykisk utviklingshemming 16 år og over) får en betydelig lavere vekt enn det har i dag i utvalgets forslag.

Utvalget mener at dette er i tråd med resultatene fra flere ulike analyser, som viser at dette kriteriet er vektet for høyt i dag. Endringen utløser om lag 0,5 millioner kroner mindre per person sammenlignet med dagens kostnadsnøkkel.

Utvalget understreker samtidig at nedvektingen av PU-kriteriet må ses i sammenheng med toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.