Longyearbyen går fra kullkraftverk til diesel

Den 15. november gjorde de et historisk vedtak i Longyearbyen lokalstyre – de vedtok å gå over til et nytt energisystem. Det gamle kullkraftverket som er drevet på lokalt utvunnet kull, har sett sine beste dager. Teknisk er det i dårlig stand, og reservedeler er vanskelig å oppdrive. 

I tillegg kommer utslippet av karbondioksid (CO₂), som er så stort at det blir halvert ved overgang til diesel. Men diesel som fraktes med skip fra fastlandet skal bare brukes i en overgangsfase.

– Høsten 2023 stenger vi kullkraftverket og går over på diesel. Der skal vi være i sju år mens vi faser inn fornybar energi. Vi vurderer både sol, vind, hydrogen og jordvarme, sier lokalstyreleder Arild Olsen (Ap).

Utslippene skal ned

Longyearbyen er ikke en vanlig kommune, men driftes så likt en kommune som mulig. Budsjettet fastsettes av regjeringen gjennom et eget svalbardbudsjett. Lokalstyret fungerer som et kommunestyre, og Olsen er deres «ordfører».

Longyearbyen lokalstyre eier og drifter energisystemet i Longyearbyen, og er ansvarlig for tilfredsstillende forsyningssikkerhet av fjernvarme og strøm til lokalsamfunnet. 

I lokalsamfunnsplanen mot 2033 er det vedtatt at Longyearbyen skal ha stabil og tilstrekkelig energiforsyning, til en akseptabel pris for forbrukeren. Det står også at CO₂-utslippene fra energiproduksjonen i Longyearbyen reduseres innen 2030 med minst 80 prosent i forhold til 2018-nivå. 

Skal redusere energibruken

Ifølge lokalsamfunnsplanen er det også et mål at strøm og fjernvarme for byens totale bygningsmasse reduseres med minst 30 prosent innen 2030.

På lokalstyremøte i forrige uke vedtok de også å utrede vindpotensialet og potensialet for solenergi.

– Vi har faktisk like mange soltimer som Oslo, bare konsentrert på færre måneder, sier Olsen.