Podkast
– Stol på de frivillige i beredskapsarbeidet
Klimaendringene vil føre til flere uønskede hendelser som krever at beredskapen i kommunene trappes opp, og da bør de frivillige inkluderes, råder forskere.
Det vil bli flere uønskede hendelser i framtida på grunn av klimakrise, økt turisme og en eldre befolkning. Beredskapspresset vil øke. Det er hovedfunnet i forskerne Vibeke Wøien Hansen og Marte Slagsvold Winsvolds rapport om Fremtidens frivillige beredskap, som de snakker om i denne podkasten. De to er forskere ved Institutt for samfunnsforskning.
I prosjektet har de undersøkt hvordan endringer og trender i samfunnet påvirker fremtidens frivillige beredskap og de frivilliges rolle i beredskapen. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Røde Kors.
- Les også:Nå overvåker dronene Alver
– Flere hetebølger, mer styrtregn, matkriser, epidemier, antibiotikaresistens, atomtrusler og mulig bortfall av kommunikasjonsutstyr, for eksempel som følge av solstorm eller cyberangrep, er hendelser vi kan og vil møte. Samtidig er det også en utfordring at befolkningen blir eldre og derfor også gjerne mer sårbar når en hendelse inntreffer, sier Winsvold.
– Mange kommuner har et godt samarbeid med frivillige og har inkludert dem i sine beredskapsplaner, mens andre ikke helt stoler på de frivillige og har bygd opp en egen stab. Men vi vil råde kommunene til å stole på frivillige, og få en dialog med dem, sier Hansen.
Intervjuer med de frivillige i Røde Kors og i andre organisasjoner som driver med frivillig beredskap, viser at én motivasjonsgrunn peker seg ut, og det er ønsket om å hjelpe – hjelpe til, hjelpe andre, hjelpe når det trengs hjelp.
Undersøkelsene viser at de frivillige er høyt motivert til å drive med beredskapsarbeid.
– Beredskapsfrivillighet er en spesielt krevende form for frivillighet, og samvirkemodellen i Norge baserer seg på at de frivillige organisasjonene klarer å rekruttere, lære opp og beholde de frivillige, sier Hansen.