Toppe: Kommunene må betale strømregningen til kirkene

PODKAST:

Hele 46 prosent av fellesrådene oppga «betydelige økonomiske utfordringer» knyttet til strømprisen i januar. Tilsvarende tall i mars var 50 prosent.

– Å stenge kirker har sittet langt inne og skaper alltid reaksjoner, men det har skjedd i anslagsvis ti kommuner, ifølge våre tall. Noen steder har dette fått medieoppmerksomhet som igjen har ført til en løsning, enten ved at det har kommet mer penger eller ved at fellesrådet har omprioritert, sier direktør Marit Brandt Lågøyr i Arbeidsgiverorganisasjonen
for kirkelige virksomhet (KA). 

I en kirke i Tinn kommune ble strømregningen betalt med private donasjoner.

Få fikk ekstra tilskudd

Kirkeminister Kjersti Toppe ga muntlig beskjed om at kommunene skulle betale strømregningene i februar. I mars hadde 60 prosent av de fellesrådene som hadde betydelig økonomiske utfordringer med strømprisen, vært i kontakt med kommunen med tanke på ekstra tilskudd. 

Blant disse ventet 66 prosent fortsatt på svar. 19 prosent hadde allerede fått avslag på søknaden. Kun 4 prosent av dem som ba om ekstra tilskudd, hadde fått det da undersøkelsen ble gjennomført. Dette tilsvarer mellom 7 og 8 av alle landets fellesråd, ifølge tall fra KA.

Må ikke bli skadelidende

20. mai sendte Toppe brev til alle kommuner med en klar beskjed om at det er kommunene som har det økonomiske ansvaret for kirkebyggene og den kirkelige administrasjonen. Hun oppfordret til god dialog mellom kirke og kommune. 

«Regjeringa si straumpakke omhandlar ikkje kyrkja spesielt. Kommunane har fått ein stor auke i frie midlar av vår regjering. Eg forventar ein finn fram til gode løysingar over heile landet, slik at kyrkjeleg aktivitet ikkje blir skadelidande av høge straumprisar. Dette er spesielt viktig i ei tid etter to år med pandemi og mottak av flyktningar frå Ukraina», skrev Toppe i brevet.

I denne podkasten snakker Toppe om forholdet mellom kirken og kommunen, og at kommunen ikke må la kirkene bli stengt på grunn av strømprisene.