Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Enklere system - stabil skatt

Kommunene får bare personskatt og eiendomsskatt, dersom Jørn Rattsø får det som han vil. - Skattesystemet blir enklere, og kommunene får inntekter som er godt lokalt forankret, sier Rattsø.

Han mener selskapsskatten har vært et fremmedelement i de kommunale og fylkeskommunale skattene. Ingen andre land i Vest-Europa har kommunal bedriftsbeskatning. Det bør heller ikke Norge ha, mener Rattsø.


- Det er ingen klar sammenheng mellom verdiskapningen i kommunene og inntektene fra selskapsskatten. Det eneste argumentet for å beholde selskapsskatten, er koblingen til næringsvirksomhet. Men vi synes ikke dette veier tungt nok, forklarer Rattsø.


Økonomiprofessoren understreker at Kommune-Norge trenger mer stabile inntekter.


- Selskapsskatten er en troløs venn, fordi inntektene varierer kraftig fra år til år. Dessuten kan konsernene flytte overskudd og underskudd til den delen av konsernet der det passer dem, sier han.


Men Rattsø stiller klare krav til kommunene: De må dekke inn mer av budsjettene med skatteinntekter fra personlige skattytere, fastsatt gjennom skattøren. Stortinget skal fortsatt kunne justere denne.


Rattsø og utrederne foreslår frivillig eiendomsskatt. Mange kommuner vil likevel bli mer fristet til å innføre denne skatten når de mister inntektene fra formues- og selskapsskatten.


Verre blir det å få kommunene til å legge til rette for næringsvirksomhet. Når skatteandelen fra hver personlige skattyter øker, blir boligbygging trolig mer interessant enn regulering av industriområder. Men kommunalminister Kjell Opseth tror ikke det. - Er det noe poeng for kommunene å drive næringspolitikk etter dette? - Så du mener at personene som jobber i bedriftene ikke betaler skatt? Næringspolitikk blir akkurat like viktig som før, mener Kjell Opseth.


Mange mener den foreslåtte skatteomleggingen kommer som bestilt for Opseth. Inneklemte kommuner som taper skatteinntekter kan lettere overtales til å slå seg sammen med andre. Dét vil ikke statsråden være med på.


- Dårlig økonomi eller lavere skatteinntekter har ingenting med kommunesamenslåinger å gjøre. Det skjer bare etter en totalvurdering, sier Opseth.


«Næringspolitikk blir akkurat like viktig som før»

Skrevet av: Kommunal Rapport