Vil ikke eie sykehusene
Helseregionene får større ansvar for sykehusdriften: Lover og forskrifter gir regionene reell makt, men fylkeskommunene forblir sykehuseiere. Klarer de ikke jobben, får de mindre penger.
Nye helseregioner blir trolig også resultatet av helseminister Gudmund Hernes’ «helsegrep». Det er region 1 og 2 - og særlig skillet mellom Oslo og Akershus som i dag er i hver sin region - som står for fall.
- Helseregionene i Nord-, Midt- og Vest-Norge fungerer bra, men i region 1 og 2 vurderer vi nye grenser, bekrefter Hernes overfor Kommunal Rapport.
Men ministeren vil vente til Hovedstadsutvalget har lagt fram sin innstilling ved månedsskiftet før han lanserer nye helseregioner.
- Vi må også høre hva de berørte fylkene mener om forslagene, sier Hernes.
Regionene får også større makt: De skal fordele spesialister, organisere spesialistutdanningen som Legeforeningen til nå har kontrollert, styre ventelister, frie sykehusvalg innenfor regionen og sykehusbudsjettene. Regionplanene tar over for fylkeshelseplanene, og fra nå bestemmer helseregionene arbeidsdelingen mellom sykehusene, nyetableringer og sammenslåinger av avdelinger, samt fordeling av spesialistfunksjoner og kjøp av utstyr.
Nye løfter
Regjeringens reformator går også ut med to nye garantier: Vurderingsgarantien sikrer alle sykehuspasienter en vurdering av behandlingsbehovet innen 30 dager, og behandlingsgarantien gir alvorlig syke rett til behandling innen tre måneder.
- Dagens ventelister preges av uklare kriterier, vilkårlig utvelgelse og for dårlige rutiner. Behandlingsgarantien blir klarere prioritert, mener Hernes.
Prioriteringsutvalget, med professor Inge Lønning i spissen, gir helseministeren råd om hvilke pasienter som bør få garantier og om garantien bør bli juridisk bindende.
Hernes har fått Aps landsstyres velsignelse for sine «helsegrep». Fylkene tvinges til å betale for behandling et annet sted hvis de ikke overholder behandlingsgarantien.
- Når vi nå legger større vekt på pasientstyrt finansiering, regner vi med at fylkene og sykehusene vil være interessert i å gjøre jobben selv, sier Hernes.
Stykkprisfinansieringen skal sørge for dét. Klarer ikke sykehusene jobben, svir det økonomisk.
- Hvis ikke fylkeskommunene setter sykehusene i stand til å behandle flest mulig pasienter, vi de indirekte bygge ned sitt eget helsevesen, forklarer sosialminister Hill-Marta Solberg.
Også refusjonsordningen for poliklinisk behandling endres, slik at det ikke lenger lønner seg å legge inn pasienter på sykehuset. Særskilte tilskudd skal gi psykiatriske pasienter og kronisk syke et bedre helsetibud.
Mye uklart
Helseministeren lover også alle nordmenn fastlege innen tre år, men ordningen kan ikke gjennomføres over alt. I svært mange utkantkommuner har man store problemer med i det hele tatt å få tak i en kommunelege - langt mindre en fastlege.
Det var knyttet stor spenning til Hernes’ helseforslag, men fortsatt er mye uklart. Det tidligere nevnte Lønning-utvalget og Hovedstadsutvalget legger fram sine innstillinger i slutten av februar, og regjeringen fremmer tre stortingsmeldinger denne våren: En melding om fastlegeordningen, en om sykehusstrukturen samt en egen melding om psykiatrien. Først når disse ligger på bordet vil vi se konturene av Hernes’ helseløsninger.
Helseminister Gudmund Hernes tar makt fra Legeforeningen og gir den til helseregionene.