Forstå inntektssystemet på fem minutter

Politikk. Det flytter på milliarder av kroner og er omgitt av mye mystikk. Men inntektssystemet er ikke så vanskelig som ekspertene liker å gi inntrykk av.

Inntektssystemet omfatter de såkalt frie inntektene; skatt og rammetilskudd. Dette er penger kommunene kan bruke som de vil, men som samtidig skal finansiere sentrale tjenester som skole og eldreomsorg.

1. Innbyggertilskuddet

Alle kommuner får et innbyggertilskudd, som er et fast kronebeløp per innbygger - for 2008 anslått til 7.638 kroner. Knapt 36 milliarder kroner deles ut som rent innbyggertilskudd, og endelig sum per innbygger blir først klart når folketallet 1. januar 2008 er klart.

Fordelingen av pengene blir imidlertid korrigert for hvor tung kommunen er å drive, før den endelige summen til hver kommune er klar.

2. Kostnadsnøkler

En rekke kostnadsnøkler avgjør om kommunen er dyr å drive. Mens et standard tilbud kan koste 868 kroner i Ullensaker, koster det samme tilbudet 164 kroner i Balestrand. Det viktigste elementet i denne beregningen er alderssammensetningen i kommunen. Mange gamle over 80 år gir mer penger, mange 40-åringer gir mindre tilskudd.

I tillegg er det kriterier for reisetid i kommunen, skilte, arbeidsløse, innvandrere, enslige pensjonister, avstand til nabokommunens senter, dødelighet, psykisk utvikling og landbruk. Dessuten får kommunene et basistilskudd, som er uavhengig av kommunestørrelse.

3. Utgiftsbehov

Alle disse kostnadsnøklene avgjør hva som er kommunens utgiftsbehov. I gjennomsnitt er kostnaden per innbygger beregnet til 27.403 kroner. Ullensaker, som er drøyt 13 prosent billigere å drive enn resten av landet, har et utgiftsbehov som er om lag 3.600 kroner lavere enn snittet. Disse pengene trekkes fra innbyggertilskuddet - slik at Ullensakers tilskudd blir rundt 4.000 kroner per innbygger.

Balestrand, som er om lag 17.600 kroner dyrere å drive enn snittet, får disse pengene på toppen av innbyggertilskuddet - og dermed drøyt 25.000 kroner per innbygger.

4. Regionaltilskudd

Dette er et distriktspolitisk tilskudd. Det går til kommuner i Finnmark og Nord-Troms, som får 10,4 millioner kroner hver. I tillegg får kommuner med under 3.000 innbyggere og skatteinntekter under 110 prosent av landsgjennomsnittet, 5,3 millioner kroner.

Har kommunen mellom 3.000 og 3.200 innbyggere, får den et delvis regionaltilskudd. Så faller kommunen din ned mot 3.000 innbyggere, så er det en liten økonomisk trøst i vente.

5. Nord-Norge-tilskudd

Kommunene i de tre nordligste fylkene får mer penger, av hensyn til distriktspolitikken. Litt under 1,3 milliarder kroner fordeles gjennom tilskuddet, som gis per innbygger.

Kommunene i Finnmark får langt mer enn de andre.

6. Andre rariteter i rammetilskuddet

I tillegg til utjevnet innbyggertilskudd, regionaltilskudd og Nord-Norge-tilskudd, finnes det en del andre ordninger som inngår i rammetilskuddet. Kommunene mister blant annet penger hvis de har mange elever i statlige eller private skoler.

Noen kommuner får såkalt vertskommunetilskudd, fordi de driver institusjoner for psykisk utviklingshemmede. Penger til frukt og grønt i skolen kommer også via rammetilskuddet. Kommuner som slår seg sammen, får et inndelingstilskudd i ti år - det kommer også fram her.

7. Selskapsskatten

Kommunene får godt over 5 milliarder kroner i selskapsskatt. Den er kjent på før året starter. I 2008 er det selskapenes skatt for 2006 som ligger til grunn for utbetalingene.

Skatten regnes ut basert på hvor de forskjellige skatteyterne har kontorer. Et avdelingskontor til Hydro, for eksempel, vil derfor generere skatteinntekter lokalt og ikke bare til kommunen der hovedkontoret ligger.

Skatten regnes i kroner per innbygger, og inngår i inntektsutjevningen. Fylkeskommuner får ikkeselskapsskatt.

8. Inntektsskatt

Både fylkeskommuner og kommuner har egne skatteinntekter. Men Stortinget har vedtatt at skatteinntektene til kommunene skal utjevnes, slik at forskjellene ikke blir så store. For å finne ut om kommunen skal trekkes i inntekter eller få ekstra overføringer, tar vi utgangspunkt i gjennomsnittlig skatteinntekt per innbygger. Inntekten er satt sammen av inntektsskatt, naturressursskatt og selskapsskatt.

Kommuner med inntekter over snittet, betaler inn 55 prosent av inntektene over snittet. Pengene går til kommuner med inntekter under snittet. De får kompensert 55 prosent av gapet mellom egne inntekter og landsgjennomsnittet. I tillegg får kommuner med inntektsnivå under 90 prosent av snittet, ytterligere kompensert 35 prosent av forskjellen på eget inntektsnivå og 90 prosent av snittet. For å finansiere denne siste kompensasjonen, betaler alle kommuner (også de fattigste) knapt 250 kroner per innbygger i kontingent til systemet.

Når skatteinntektene stiger nasjonalt, vinner alle kommunene, men de fattigste vinner minst - fordi de allerede får kompensert ganske mye. Når inntektene synker, taper alle - og de fattigste taper minst.

For fylkeskommunene er grensene litt annerledes, men prinsippet er det samme: De med store skatteinntekter betaler inn til fellesskapet, de med lave inntekter får ekstra tilskudd.

9. Andre inntekter

Kommuner som skriver ut eiendomsskatt, beholder all skatt selv. Den blir ikke regnet med i inntektsutjevningen.

Gebyrinntekter og inntekter fra andre selvkosttjenester holdes også utenom inntektssystemet.

Skrevet av: Ole P. Pedersen

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.