Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Tror folket er klart for direkte demokrati

Den store bruken av initiativrett viser at det norske folk er klar for mer direkte demokrati. Folk må få avgjøre viktige saker, ikke bare stemme hvert fjerde år, mener forfatter og forkjemper for initiativrett, Even Lynne.

Lynnes engasjement for direkte demokrati startet med Svartlamo-saken i Trondheim, der han samlet inn 7.000 underskrifter for folkeavstemning.

Denne gangen har han samlet inn eksempler på folkeavstemninger i hele verden mellom to permer. Han mener erfaringene viser at det fornuftig å la folket bestemme.

«Direkte demokrati» er full av eksempler på hvordan velgerutløste folkeavstemninger har blitt brukt i for eksempel Tyskland, Sveits og USA. Lynne går også systematisk igjennom all argumentasjon for og mot folkeavstemninger.

- Argumentasjonen som har blitt brukt mot alle demokratiutvidelser er mye den samme som brukes mot velgerutløste folkeavstemninger eller såkalte folkeinitiativer i dag. Det går på at velgerne ikke har tilstrekkelig med kompetanse for å kunne ta avgjørelser. Da man diskuterte stemmerett for alle menn ble det hevdet at særinteressene ville bli styrket ved å gi arbeiderne stemmerett. Det er det samme noen frykter i forbindelse med folkeinitiativer. Argumentene mot direkte demokrati viser seg ofte å være generelle innvendinger som kan rettes mot demokratiet i alle dets former, sier Lynne til Kommunal Rapport.

Lynne er til daglig skuespiller ved Den Nationale Scene i Bergen.

Initiativrett og folkeavstemninger

- Folk vender demokratiet ryggen ved ikke å stemme ved valg. Partienes medlemstall synker. Samtidig øker folks engasjement i enkeltsaker. Folkeinitiativ, der et gitt antall underskrifter automatisk fører til folkeavstemninger, vil engasjere folk mellom valgene. Det vil ikke nødvendigvis engasjere flere, men det vil engasjere nye grupper. Det er et supplement og skal ikke erstatte valgene, understreker Lynne.

Da valglovutvalget skulle se på folkeavstemninger som et virkemiddel for å få til økt deltakelse, var Lynne en av dem de lyttet til. Utvalget foreslo ikke lokale folkeavstemninger, men i kjølvannet har vi i stedet fått initiativretten. Det er en halv seier for Lynne.

- Initiativretten er bare en rett til å få ting på dagsorden i kommunestyret. Det gir initiativtakerne minimal sjanse til å få saken igjennom hvis ikke politikerne plutselig snur. Jeg vil at velgerne skal få avgjøre viktige saker, ikke bare stemme hvert fjerde år. Innføringen av initiativretten viser likevel at tendensene i tiden er fanget opp av Kommunaldepartementet. Det er et skritt i riktig retning. Det er underlig at vi fortsatt sitter med den samme enkle modellen for demokrati som vi gjorde for 100 år siden, synes Lynne.

Lynne mener de mange lokale initiativrettssakene viser at det norske folk er klar for mer direkte demokrati. Alle forutsetninger burde ligge til rette: Vi har informasjon, kunnskap, ressurser og tid . Og han er sikker på at det vil finnes engasjerte innbyggere som vil gjøre jobben med å samle inn underskrifter og få saker fram til avstemning.

- I Nesodden kommune har de vedtatt at folkeavstemninger skal tas i bruk i alle kommunale saker dersom et bestemt antall innbyggere krever det. Dette er bra, synes han.

Uforutsigbart?

- Men skjønner du lokalpolitikernes behov for en forutsigbar dagsorden?

- Hensynet til demokratiet må gå foran. Hvis orden i sakene hadde vært det aller viktigste, kunne vi jo overlate kommunen i hendene på betalte fagfolk i stedet. Befolkningens vilje er dessuten ikke noe mindre forutsigbar enn et nyvalgt kommunestyre.

- De beslutningene som folket fatter er moderate og rasjonelle, ikke ekstreme. Ta de 600-700 sakene som har vært til folkeavstemning i Bayern siden 1995. Det er nære saker som engasjerer folk; miljø og utbyggingssaker. Rasistiske forslag er fraværende. Dette er lokalpolitikk på sitt beste, en folkefest for engasjement og debatt. Legitimiteten i sakene blir svært høy. Vi ser jo stadig at kommunestyrene taromkamper når flertallet skifter etter et valg. Erfaringene fra Bayern er at det tas ikke omkamp på en sak som er avgjort av folket, sier Lynne.

Skrevet av: Siri Baastad