– Med den nye refusjonsordningen vil mange kommuner sitte igjen med utgifter på 150– 250.000 kroner per person, sier spesialrådgiver Nina Gran i KS. Foto: Terje Lien
– Med den nye refusjonsordningen vil mange kommuner sitte igjen med utgifter på 150– 250.000 kroner per person, sier spesialrådgiver Nina Gran i KS. Foto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Kommuner mener unge flyktninger er for dyre

Regjeringen har bedt kommunene bosette 4.600 enslige flyktningbarn neste år. Men flere kommuner vil si nei til å ta imot.

– Jeg er Høyre-ordfører, men akkurat denne saken ønsker vi i Askim å markere overfor regjeringen, sier Askim-ordfører Thor Hals til VG.

I likhet med flere kolleger begrunner han avslaget med at unge flyktninger vil føre til et økonomisk tap for kommunen. Hals mener innføringen av et engangstilskudd på 100.000 kroner for hvert barn ikke er tilstrekkelig.

– Vi mener kommunene må kompenseres dersom man skal få til en dugnad, sier han.

Skiptvet-ordfører Svein Olav Agnalt (Ap) sier at de har regnet seg fram til at bosetting av ti barn under 15 år vil gi utgifter på 7,5 millioner i året etter fire-fem år.

– Kommunene er presentert et regnestykke som i utgangspunktet skal gå i null, men i forhold til enslige mindreårige er det noe som er helt riv, ruskende galt. Det vil gå utover normale kommunale tjenester, noe jeg er redd fører til at folk mister aksepten for bosetting, sier Skiptvet-ordføreren.

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) bekrefter at mange kommuner nøler med å ta imot flyktningbarn.

– Vi ser at det er mange kommuner som ikke tør å ta på seg ansvaret for yngste, som vil trenge omfattende barnevernstiltak. Med den nye refusjonsordningen vil mange kommuner sitte igjen med utgifter på 150– 250.000 kroner per person, sier spesialrådgiver Nina Gran.

(©NTB)