Kommuner vil ha treningsbaser for allierte i nord
Fire forsvarsordførere, to regionrådsledere og fylkesrådslederen i Troms frykter følgene av regjeringens langtidsproposisjon og lanserer et alternativ for å styrke Forsvaret i Nord.
Onsdag presenterte Troms-politikerne dokumentet «Forsvaret i Norge. Forsvaret i nord.» Her tar de til orde for å beholde basene som foreslås nedlagt, styrke hæren og opprette fem allierte treningssentre for krigføring i Arktis.
Svekket forsvarsevne
De nekter for at det er et kampskrift mot regjeringen eller et distriktspolitisk utspill og kaller dokumentet et forsvarsskrift for Forsvaret. Det er i nord trusselen om militær konflikt et størst og det er her forsvaret trengs som mest, argumenterer Troms-politikerne.
– Vi mener forslaget til langtidsplan totalt gir en svekket forsvarsevne av nord og at det er et kompetansetap å legge ned forsvarsenheter. Forsvarets troverdige terskel skapes best i nord og gir nasjonal trygghet for hele landet. Vi mener at langtidsmeldingen må bli sterkere på det, sier fylkesrådsleder Cecilie Myrseth (Ap) til NTB.
Beholde baser
Hun er initiativtaker til utredningen som lanserer en alternativ basestruktur der Troms blir tyngdepunktet i et Forsvarsområde nord. Det er Ap og Sp-ordførerne i de tunge forsvarskommunene Målselv, Harstad, Bardu og Sørreisa og de to Høyre-ordførerne som er regionrådsledere i Midt-Troms og Sør-Troms har signert dokumentet.
Troms-politikerne har vanskelig for å se at løftene fra forsvarssjefen og forsvarsministeren om å styrke Forsvaret i nord kan oppfylles når baser og operative kapasiteter blir lagt ned. De vil beholde 339-skvadronen og Bell 142 på Bardufoss, kystjegerkommandoen og det allierte treningssenteret på Åsegarden i Harstad, og beholde programmeringssenteret til CRC i Sørreisa. I tillegg vil de etablere fem nasjonale og allierte treningssentre på Setermoen, Skjold, Bardufoss, Ramsund og Harstad/Narvik.
Fra sør til nord
I tillegg vil de flytte kapasiteter fra sør til nord. Utredningen argumenterer for at halvparten av Forsvarets personell en gang på 2020-tallet bør tjenestegjøre i Nord-Norge.
– Vi mener det bør være en ambisjon at 50 prosent tjenestegjør i nord. I dag er Oslo den største forsvarskommunen med alle sine stabsfunksjoner. Vi mener Forsvaret må styrkes der trusselen, arealet og utfordringene er størst – altså i nordområdene. Mennesker er avgjørende for kampkraft og terskelbygging. I dag er om lag 70 prosent av de forsvarsansatte i Sør-Norge. Det rimer dårlig med statusen nordområdene faktisk bør ha, sier Myrseth.
– Dropp utredning
Troms-politikerne oppfordrer regjeringen til å droppe nye utredninger om landforsvaret, slik regjeringen foreslår.
– Vi behøver ikke enda en utredning for å vite at hæren må styrkes. Det er ikke uten grunn at Stortinget allerede har vedtatt kritisk viktige investeringer blant annet i kampluftvern og artilleri for hæren, heter utredningen.