Utvalget som skal lage forslag til ny valglov og vurdere endringer i valgordningen, har sitt første møte 16. oktober. Utvalget ledes av lagrettsdommer Ørnulf Røhnebæk. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Utvalget som skal lage forslag til ny valglov og vurdere endringer i valgordningen, har sitt første møte 16. oktober. Utvalget ledes av lagrettsdommer Ørnulf Røhnebæk. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixHeiko Junge / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Utvalget som skal foreslå ny valglov snart i sving

Utvalget som skal lage forslag til ny valglov og vurdere endringer i valgordningen, har sitt første møte 16. oktober.

– Jeg oppfatter mandatet slik at vi har frie tøyler til å se på alt. Det er veldig mange kryssende hensyn å ta, men jeg utelukker ikke at sperregrensen også er noe vi må se på, sier utvalget leder, lagdommer Ørnulf Røhnebæk, til  Dagsavisen.

Han sier at det er svært mange hensyn som må tas.

– Man kan jo tenke hele Norge som én valgkrets, men da fikk man jo ikke distriktsmandater. Arbeidet vi skal gjøre blir en utfordring, sier Røhnebæk.

Øyvind Strømmen er journalist og MDG-politiker fra Hordaland, og sitter også i valglovutvalget.

– Det kan jo oppfattes som å gråte for sin egen syke mor, men jeg synes jo det er naturlig å ta opp i utvalget ting som kan gi skjeve utslag, som sperregrensen og distriktsmandatfordelingen. Det er jo ingen hemmelighet at Oslo er underrepresentert, for eksempel. Dette er diskusjoner vi bør ta, sier han.

SV, som fikk bare drøyt 170.000 stemmer, er inne med elleve representanter. Venstre og KrF fikk bare noe over 120.000 stemmer hver, men vil ta opp åtte stortingsseter hver. Rødt og MDG fikk til sammen over 160.000 stemmer ved valget, og sitter igjen med bare én representant hver.

Utvalget har frist til utgangen av 2019 med å legge fram forslag til ny valglov.

(©NTB)