Nyheter

Kommunalminister Nikolai Astrup (H) og KS-leder Bjørn Arild Gram (Sp) er ikke enige om frikommuneforsøk.
Kommunalminister Nikolai Astrup (H) og KS-leder Bjørn Arild Gram (Sp) er ikke enige om frikommuneforsøk.

Astrup vil ikke ha frikommuneforsøk

I Danmark har de sluppet sju kommuner fri for å finne nye løsninger. Noe lignende ønsker KS-leder Bjørn Arild Gram i Norge. Men kommunalministeren sier nei.Frikommuner

Publisert Sist oppdatert

– Vi trenger at rikspolitikerne utvider handlingsrommet til lokaldemokratiet, ikke fortsetter å snevre det inn, sa Gram til Kommunal Rapport før Kommunalpolitisk toppmøte.

Styrelederen i KS viste til mange gode intensjoner, for eksempel bemanningsnormer, som gjør handlingsrommet for kommuner mindre. 

– Kommunene trenger frihet til å løse oppgavene smartere. Jeg viser nok en gang til Danmark og deres frikommuneforsøk hvor de fjerner de fleste lover og regler for eksperimentere med nye løsninger, sa Gram.

Les også: Gram vil at kommuner skal få fritak fra lover og regler

Full frihet i barnehager, grunnskoler og eldreomsorg

Frikommuneforsøk har pågått i Danmark siden 2012 i ulike puljer. Statsminister Mette Fredriksen lanserte før jul den tredje puljen der regjeringen og danske KL – KS' søsterorganisasjon – samarbeider.

Helsingør, Rebild, Viborg, Middelfart, Holbæk, Langeland og Esbjerg skal få så å si full frihet til å drive enten grunnskoler, barnehager eller eldreomsorg i tre år.

Sier nei

Men selv om kommunalminister Nikolai Astrup vil legge til rette for innovasjon i offentlig sektor og er positiv til at kommuner kan teste ut nye løsninger som i utgangspunktet ikke er tillatt etter loven, avviser han ønsket fra Gram.

– Aktuelle områder kan være kunstig intelligens, autonome kjøretøy eller at en kommune tar ansvar for statlige oppgaver. Vårt viktigste virkemiddel for å legge til rette for slike forsøk er forsøksloven som er et resultat av tidligere frikommuneforsøk i Norge. Nå jobber vi med å se på hvordan vi kan bidra til enda mer innovasjon og nytenkning i kommunene fremover, men vi har per i dag ikke planer om ytterligere frikommuneforsøk, sier Astrup til Kommunal Rapport.

Viktigst med organisatorisk frihet

Gram er ikke skuffet over at Astrup sier nei til frikommuneforsøk. Han mener det viktigste er at det er nok juridisk og organisatorisk frihet til å utvikle tjenestetilbudet lokalt, og at det er en forutsetning for innovasjon i sektoren.

– Det er bra at Regjeringen gjennomgår forsøksloven. Evalueringen viser at den er svært lite i bruk, og det er mye som taler for at vilkårene i loven er for begrensende når det gjelder å sette i gang forsøk som ikke har et avklart sluttresultat på forhånd. Men like viktig som forsøksloven er å utvikle nye virkemidler for eksperimentering og systematiske forsøk, sier Gram.

– KS har ikke alle svarene på hvordan vi skal gripe dette an i Norge, men det bør være i felles interesse at nasjonale myndigheter og kommunesektoren arbeider sammen for å sikre at innovasjonsarbeidet i kommunesektoren, og i skjæringspunktet mellom kommunesektoren, statlig virksomhet og andre aktører, kan løftes vesentlig i tiden som kommer. Vi oppfatter at også regjeringen er positive til at dette er noe vi må samarbeid om, sier Gram

Les også: Etterlyser mer albuerom for kommunesektoren

Frikommuner

  • En frikommune er en kommune eller fylkeskommune som er fritatt fra visse lover, forskrifter eller andre bestemmelser som ledd i forsøksvirksomhet.
  • Norge hadde et frikommuneforsøk fra 1986 til ny kommunelov ble vedtatt 1992.
  • Fire fylkeskommuner og 20 kommuner deltok i forsøket.
  • Erfaringene fra frikommuneforsøket var delte.
  • Forsøket utløste engasjement og stimulerte utviklings og fornyelsesarbeidet generelt.
  • Samtidig var det vanskelig å overføre erfaringer til reformtiltak.
  • Det var heller ikke lett å identifisere sikre årsakssammenhenger basert på erfaringsgrunnlag i enkeltkommuner.

Kilde: Stortingsmelding 30 (2019–2020) En innovativ offentlig sektor – Kultur, ledelse og kompetanse

Powered by Labrador CMS