Kritiserte krisepakken til de rikeste

SARPSBORG

Kommuneproposisjonen og revidert budsjett møter nå kommunevirkeligheten. KS og Fylkesmannen i Østfold inviterte ordførere, rådmenn og økonomisjefer til informasjonsmøte i Sarpsborg fredag.

Statssekretær Kristin Holm Jensen (H) i Kommunaldepartementet og administrerende direktør i KS Lasse Hansen kom for å snakke og lytte, fra hvert sitt ståsted.

Fattige Østfold

Det hjelper ikke at fylkesmannens ekspert på kommuneøkonomi heter Birger Overskott, for kommunene i Østfold er fattige. De har hatt de laveste utgiftskorrigerte frie inntektene av alle fylker fra 2010 og fram til i dag. Netto driftsresultat ligger langt under landsgjennomsnittet.

– Min konklusjon er at kommunene i Østfold må kutte i tjenestene for å gå i balanse i år, sier Overskott.

I denne situasjonen ser ikke Østfold-ordførerne særlig blidt på regjeringens krisepakke på 250 millioner til kommuner på Sør- og Vestlandet som er rammet av høy arbeidsledighet etter oljekrisen.

– De rike skal bli rikere, Østfold skal bli fattigere. Regjeringen bryr seg mer om Stavanger og Bergen, som fortsatt er blant de rikeste, konkluderer Sarpsborg-ordfører Sindre Martinsen-Evje (Ap), og etterlyste mer støtte til den omstillingen Østfold må gjennom fra tiden som industrifylke.

Råde-ordfører Rene Rafshol (H) var litt mildere med sin regjering.

– De frie inntektene er ikke dårlige, jeg får ikke mareritt. Vi får en vekst og litt mer handlingsrom, sa han.

KS og regjeringen er som vanlig litt uenige om hvor stort kommunenes reelle handlingsrom er.

– Vi inkluderer den underliggende veksten i kostnadstunge tjenester, som vi har beregnet til 400 millioner kroner neste år. Handlingsrommet er derfor litt mindre enn regjeringen sier, mellom 0,1 og 0,3 milliarder, sier KS-direktør Lasse Hansen.

Enslige mindreårige

Mange Østfold-kommuner har vært positive til å bosette flyktninger. Flere ordførere reagerte sterkt på at regjeringen ennå ikke vil fullfinansiere barneverntjenester til enslige mindreårige asylsøkere. I dag refunderes 80 prosent av disse utgiftene.

Stortinget påla i sitt integreringsforlik regjeringen å finne en løsning sammen med KS i løpet av våren 2016, også for økte kostnader til skole, helse og andre tilbud.

– Tilskuddene til både voksne og enslige mindreårige har økt, så vi er på riktig vei. Vi er inne i en diskusjon med KS om enslige mindreårige i barnevernstiltak, men vi er ikke blitt ferdige, sa statssekretær Jensen.

– Diskusjonen med KS har pågått lenge nok. Kommune-Norge har sagt så klart fra så lenge. Vi bosetter ikke enslige mindreårige før dette er på plass, fastslo Skiptvet-ordfører Agnalt (Ap).

Til Kommunal Rapport etterpå sier Jensen at partene bør bli enige før statsbudsjettet legges fram i oktober.

– Vi diskuterer ulike modeller som sikrer et godt tilbud, men som ikke gir kommunene en motivasjon til å gi alle et barnevernstiltak, selv om de ikke trenger det. Et fast tilskudd per barn er én modell, sier hun.

Den avviser KS-direktøren.

– Vi er ikke for stykkprismodellen fordi det viser seg at kostnadene for hvert enkelt barn varierer veldig. Hvis det skal være en standard stykkpris, vil mange kommuner vegre seg for å ta imot enslige mindreårige. Det blir for uforutsigbart. For oss er det full finansiering av tiltak som gjelder. Dette må på plass så fort som mulig, sier Hansen.