Neste steg: Ordførerstolen

Det er den første hete sommerdagen i Fredrikstad, og ut fra byens rådhus kommer Eva Kristin Andersen, rett fra formannskapsmøte. Det er hennes 35-årsdag, men Frps ordførerkandidat skipper bløtkake og feiring.

Andersen har begynt valgkampen. Hennes unge alder til tross, er hun en erfaren politiker. To perioder i bystyret er tilbakelagt, og i partiet har hun vært aktiv siden hun var ungdom.

I siste periode har hun vært politiker med 90 prosents frikjøp. En 10 prosents stilling som controller i et Oslo-firma er den siste bindeleddet til ordinært arbeidsliv. Fra høsten av satser hun på å bli heltidspolitiker med kjede rundt halsen.

Eva er blid og bestemt, svartkledd og nyfrisert. Ved ankelen har hun tatovert en rose.

- Jeg syntes det var en fin blomst engang. Ungdomssynd, ler hun unnskyldende.

- Kanskje jeg burde gjøre den om til et eple?

Hun roper passasjerene om bord i en varm buss som skal stange seg gjennom Fredrikstads rushtrafikk. Med seg har hun hjelpere fra Fremskrittspartiet i byen. Næringslivet og lokal presse er invitert, sammen med Frps første nestformann Per Sandberg.

- Det er litt ujevn kvalitet også på våre kandidater, men her i Fredrikstad mener jeg vi har en av de aller beste, sier Sandberg.

Sandberg er leder av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité. Dette er et viktig poeng i forhold til det Andersen har satt som dagens tema: Nye veier i Fredrikstad, Østfoldpakke 2 og Nasjonal transportplan.

Bomring er vedtatt i Fredrikstad bystyre, men Frp stemte imot. Andersen og partifellene har fått høre at de motarbeider nye veier.

- Det er veldig viktig for meg å få Per Sandberg hit, for å vise at det er sammenheng mellom den politikken partiet fører på Stortinget og det vi stemmer lokalt.

Bussen forlater sentrum og ruller ut i rundkjøringen som fordeler trafikken til brua og innfartsåra. Ennå glir trafikken, og Andersen speider litt urolig etter køen.

- Den pleier å stå hele veien her, sier hun, og peker ut av vinduet.

Bussen tar et par rundkjøringer til, før den snur og kjører inn til byen, og der, heldigvis: En kø som snegler seg av gårde. Firefeltsvei hadde hjulpet. En bru til over Glomma hadde vært fint.

Representantene fra næringslivet støtter bomring. De kan ikke vente på tur i Nasjonal transportplan, når veiene har 20 års etterslep på vedlikehold.

- Blir vei og bomring de store sakene ved valget?

- Bomring, avvikling av eiendomsskatt, innvandring og integrering og bedre eldreomsorg. Det blir sakene våre her i Fredrikstad, sier Andersen.

Frp lokalt har 100.000 kroner til å påvirke Fredrikstad-folk med. En egen avis som skal gå til alle husstander tar en stor del av budsjettet. Ellers blir det stand med eplebadeballer, plakater og valgmateriell.

- Vi skal også gjøre noen stunt, men de er foreløpig hemmelige, smiler hun.

Andersen får full opplæring i partiet. Foran denne valgkampen har hun vært på et elitekurs hvor kandidatene ble kjørt intensivt i mediehåndtering av partiets mest garvede politikere.

Hun har vært på toppkandidatsamlinger, og kurs i partiprogrammet er obligatorisk. Hun har møtt partiets ordførere og fått gode råd, og hun har fått kartlagt sine gode og dårligere sider som politiker.

- Jeg fikk beskjed om å lese meg opp på nasjonal politikk, og det gjør jeg. Jeg leser masse, sier Andersen.

Etter bussturen er det møte på et kjølig rom i rådhuset. Per Sandberg leverer støtte til Andersens bomringstandpunkt og Frp-fakta om veier og mangel på veibygging. Han dundrer til mot alle politiske motstandere som ikke står fast på lovens bokstav: At staten skal finansiere alle sine veier over statsbudsjettet.

- Bomringer er enepidemi i Norge, slår Per Sandberg fast.

Han kaller dette landeveisrøveri og privatisering av veiene. Sandberg maner til opprør via stemmeseddelen til høsten.

På et glissent folkemøte senere på dagen gjentas budskapet. Folk flest er ikke helt valgklare i juni. Men Andersen er klar. Og partiet er klar til å skyve henne fram.

Rundt 7 mil fra Oslo, ved Randsfjordens bredder ligger Bjoneroa skole. Her passer det fint å møte ordførerkandidat Inger Staxrud og andre representanter for Grans nye bygdeliste. For det er skoler bygdelista vil kjempe for, og det er bygder som Bjoneroa som står deres hjerte nærmest.

Inger Staxrud kommer sammen med «partiformann» eller styreleder Arne Staksrud. De har tatt ferja over Randsfjorden - en forbindelse som er kostbar å opprettholde, men som bygdelista vil kjempe for.

Bygdelista består av mange ferskinger, og Staxrud er en av dem. Bortsett fra et kortvarig medlemskap Unge Venstre, har hun ikke vært politisk aktiv. Men engasjert er hun.

- Det var ikke i mine tanker å være ordførerkandidat, men jeg hadde tenkt å stå på lista. Etter å ha tenkt meg om, og sett at det var vanskelig å få damer med, sa jeg ja. Nå synes jeg det er moro å være med og jobbe fram saker.

Til daglig er Staxrud lektor på videregående skole. Hun er utdannet jurist. Barn og barnebarn har hun, men fra høsten kan det bli et liv med politikk som hovedbeskjeftigelse. Den tanken har hun så smått begynt å venne seg til.

- De på lærerværelset vil i hvert fall stemme på meg, for det er flere som vil ha jobben min, ler hun.

Bygdelista er ikke helt klar til valgkamp. Finpussen på programmet mangler. Det har vært en grundig demokratisk prosess blant medlemmene, og i løpet av juni skal programmet vært klart. Men debattene i avisa Hadeland deltar de i med liv og lyst.

- Har dere sett avisa i dag, spør Staxrud.

Den krasse kritikken fra tidligere i uka er besvart av en av listas mange skriveføre. Bygdelista satser på pressedekning og leserbrev. Begge deler gode - og ikke minst billige - påvirkningsmetoder. Det siste er ikke ubetydelig for en lokal liste med kun 14.000 kroner på kontoen.

- Og har vi en god nettside. Den er mye besøkt, forteller Arne Staksrud.

Starten for bygdelista var et forslag fra skolestrukturkomiteen om å legge ned og slå sammen grendeskoler. Det skapte voldsomme reaksjoner i kommunen. Da mente Arne Staksrud og et par andre initiativtakere at tiden var inne for bygdelista. Det ble holdt folkemøter med godt oppmøte, og et interimsstyre ble dannet.

Samtidig gikk diskusjonen om hvor den nye videregående skolen skal ligge. Bygdelista vil ha den 10 minutter unna sentrum, slik at skolen har ekspansjonsmuligheter og elevene ikke stikker på kjøpesenteret i friminuttene. Men forslaget lyder på Gran sentrum.

- Gran sentrum, fnyser Staksrud.

- Dette navnet står ikke på noe kart. - Vassenden, heter det.

Bygdelista er imot politisk styrt sentralisering, noe de mener det sittende Arbeiderparti-styret står for.

- Det er en eksisterende bygdestruktur i Gran og på hele Hadeland. Dette har mange positive kvaliteter som det er verdt å kjempe for, sier Staxrud.

Hun har ikke fått noe toppkandidatkurs eller mediedrilling. Det tillater ikke budsjettet. Hun synes det er vanskelig å skulle bli en offentlig person som folk kjenner igjen fra avissidene.

- Vi får se hva vi kan få til med kurs, men vi har mange gode folk som er vant til å tenke sjøl, sier Staksrud.

- Hvordan skal dere vinne valget?

- Vår strategi er at folk kjenner våre kandidater som personer og vet hva de står for. Derfor vil de stemme på dem, sier partilederen.

- Vi er helt ferske, men en gang er jo den første foralle, mener ordførerkandidaten.

- Jeg har vært på en del kommunestyremøter i forbindelse med jobben, og når jeg ser hvordan enkelte oppfører seg, så tror jeg nok vi skal klare oss godt, sier Terje Engensbakken, en av listas kandidater og fra nettopp Bjoneroa.

I skolegården på Bjoneroa går skoledagen mot slutten. Noen gutter spiller ball i bingen, og to jenter slår ball. Utenfor porten står en minibuss som tar skal ta koret med på grilltur i skogen. Sånn vil bygdelista at bygdelivet fortsatt skal være.

- Sentralisering er trenden, men da dør bygda. Barnefamilier blir ikke boende der skolen forsvinner. Her trengs det tomter og arbeidsplasser, sier Staxrud.

Hvordan kommer det til å gå med Inger Staxrud og Eva Kristin Andersen ved valget?

Journalist Gro Hammerstad i avisa Hadeland har fulgt politikken i Gran siden 1992. Hennes tips er at bygdelista får tre-fire av 27 kandidater. Det baserer hun delvis på en nettavstemning avisa har hatt, delvis på observasjoner.

- De har snakket om rent flertall, men det tror jeg ikke noe på. Men de kan få ordføreren. Valget i Gran er mer åpent enn på mange år, og forhandlingene etter valget blir viktig, mener Habberstad.

Lokalavisa har skrevet mye om Gran bygdeliste.

- I mange år har det vært snakk om å starte en bygdeliste. Så når det skjer, er det noe å skrive om. Lista blir løftet fram av misnøyen med de andre partiene, sier Habberstad.

Gran har hatt Ap/SV-styre i mange år. Den er etter Habberstads mening en veldrevet kommune med styr på økonomien og som ikke flotter seg med administrasjon.

- I mange år har de hatt en flink ordfører i Rigmor Aasrud (Ap). Nå som hun har forsvunnet til rikspolitikken, er nok valget mer åpent, sier hun.

I Fredrikstad er også valget mer åpent enn noen gang. Arbeiderparti-bastionen kan falle, og en av de viktigste årsakene til det heter eiendomsskatt. Den har skapt folkeopprør i byen, og mange har lovet hevn ved valget.

Redaktør Helge Solheim i lokalavisa Demokraten er på ingen måte en objektiv pressemann. Han er erklært sosialdemokrat og håper på fortsatt Ap-styre. Men også han må innse at det kan ligge an til et skifte i Fredrikstad.

- Eiendomsskatt og bomring blir viktige saker i valgkampen, og det profitterer nok Høyre og Frp på, mener han.

Fredrikstad har for første gang tre kvinnelige ordførerkandidater: Eva Kristin Andersen fra Frp, Ingrid Willoch fra Høyre og Kari Agerup fra Ap.

- Vi har tre gode kandidater, og alle er kommet dit de er i dag gjennom bredt politisk arbeid over mange år. Det er ekstra artig at det er tre damer. For å vinne velgerne i Fredrikstad, er det viktig å fremstå som folkelig, mener redaktøren.