Rettigheter ved eksklusjon og suspensjon

3 desember ble en rekke medlemmer av FrP suspendert fra partiet i opptil 30 måneder. To ble dessuten ekskludert. Ni av de involverte medlemmene brakte vedtaket om eksklusjon/suspensjon inn for domstolene for å få kjent vedtaket ugyldig.

I Norge er dette første gang noen bestrider en eksklusjon/suspensjon fra et politisk parti. Oslo namsrett kom 11. desember til at vedtakene var gyldige. Saken reiser imidlertid flere andre interessante og prinsipielle spørsmål.

Det første spørsmålet retten tok stilling til, var om det i det hele tatt er adgang til å få prøvet vedtaket om eksklusjon/suspensjon for domstolene (såkalt rettslig interesse). Utgangspunktet er her at foreningsvedtak kan prøves, med mindre tilknytningsforholdet til foreningen er så løst at det ikke vil ha noen betydning for medlemmet å få prøvet vedtaket. Retten kom til at medlemskap i et politisk parti etablerer et rettsforhold, og at det dermed var adgang til å få prøvet vedtakene.

Retten behandlet deretter i hvilken utstrekning domstolene kan overprøve selve eksklusjons-/suspensjonsvedtaket. I foreningssaker har domstolene lagt til grunn at de er kompetente til å overprøve hvorvidt vedtektsbestemmelser er fulgt og/eller om saksbehandlingen forut for vedtaket har vært forsvarlig. Finner domstolene at det foreligger saksbehandlingsfeil som kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold, vil vedtaket kunne bli kjent ugyldig.

Et annet forhold er hvor langt domstolene kan gå i å overprøve det skjønn som vedtaket bygger på. Her har domstolene vært tilbakeholdne, men det har vært antatt at skjønnet kan overprøves, dersom avgjørelsen framstår som vilkårlig eller uforsvarlig.

Retten kom til at politiske partier står i en annen stilling enn fagforeninger og næringsorganisasjoner, ved at politiske partier ikke primært tar sikte på å fremme medlemmenes velferd. Etter rettens oppfatning skal politiske partier vinne tilslutning for sine synspunkter gjennom valg, og eventuelle reaksjoner på virkemidler som er benyttet overfor medlemmer bør komme fra velgerne - ikke fra domstolene.

Retten kom på denne bakgrunn til at det ikke er noen rettslig grense for hva som kan begrunne vedtak om eksklusjon/suspensjon. Retten kom videre til at den ikke bare var avskåret fra å prøve grunnlaget for vedtaket, men at den heller ikke kunne prøve om avgjørelsen var vilkårlig eller uforsvarlig.

Også i spørsmålet om det forelå saksbehandlingsfeil, kom retten til at prøvelsesretten er begrenset. Det var bare de aller groveste saksbehandlingsfeil som kunne tenkes å komme i betraktning som ugyldighetsgrunn.

Det er ennå ikke klart om avgjørelsen blir anket, men enkelte tilleggsspørsmål kan uansett oppstå i kjølvannet av eksklusjonene/suspensjonene. Der hvor et berørt medlem er ansatt i lønnet stilling av partiet, vil det ved en eventuell tvist om oppsigelsen skal anses saklig også bli et spørsmål om den oppsagte kan få prøvet grunnlaget for oppsigelsen fullt ut.

Videre kan det bli spørsmål om rekkevidden av arbeidsmiljølovens regler om retten til å fortsette i stillingen så lenge tvisten varer. Der hvor et berørt medlem innehar en bestemt posisjon som er tilkommet partiet i kraft av dets størrelse på Stortinget eller i bystyret, blir det spørsmål om eksklusjonen/suspensjonen fører til at partiet kan forlange at forhandlingene mellom partiene blir gjenopptatt, slik at den politiske posisjonen kan besettes av en annen person.