Sivilombudet refser Gausdal for skatteblemme

Eiendomsskattelova gir kommunene anledning til å taksere eiendommer hvert tiende år. I Gausdal besluttet politikerne å retaksere etter tre. 

Nå har Sivilombudet slått fast at Gausdal ikke hadde lov til å retaksere fritidsboliger etter tre år, fordi det ikke forelå spesielle omstendigheter i saken. Sivilombudet gitt Gausdal frist til 1. desember med å svare på hva de vil gjøre. 

Den lange svarfristen skyldes at det er kommunevalg til høsten.

– Vi har ingen annen kommentar enn at KS Advokatene vil vurdere avgjørelsen og komme med et notat. Vi vil legge fram en sak til våre folkevalgte så snart notatet foreligger. Det vil skje over sommeren, sier  Torbjørn Furuhaugen, enhetsleder for teknisk enhet.

– Hva vil avgjørelsen bety økonomisk?

– Det vil vi ikke gå inn på. Vi avventer KS Advokatenes vurdering, sier Furuhaugen.

La seg lavt

Det er to måter å fastsette grunnlaget for beregning av eiendomsskatt: bruk av takstnemnd eller Skatteetatens formuesgrunnlag. I Gausdal brukte politikerne takstnemnd.

Da politikerne vedtok at det skulle lages ny taksering av eiendommer i 2016, ble takstgrunnlaget lagt til rundt 60 prosent av markedsverdien.

Før de nye takstene trådte i kraft, besluttet Stortinget at eiendomsskattegrunnlaget for boliger og fritidsboliger skulle reduseres med 30 prosent. Når denne ble lagt på toppen av en allerede lav takst, betydde det at takstene for boliger og fritidsboliger i Gausdal kom ned mot 42 prosent av antatt salgssum.

Det betydde langt færre eiendomsskattekroner i kommunekassa.

Ønsket større inntekter

I 2019 vedtok politikerne i Gausdal å bytte takseringsmåte fra takstnemnd til Skatteetatens formuesgrunnlag. Det gjorde at skattegrunnlaget økte fra 60 til 100 prosent av markedsverdien på boligene – før reduksjonen på 30 prosent. 

Loven åpnet bare for å bruke denne metoden på boliger, og ikke fritidsboliger. Så for å jevne ut forskjellen, bestemte politikerne seg for å retaksere fritidsboliger. Kommunen mente omstendighetene var så spesielle at det måtte være lov, selv om det ikke var gått ti år siden sist.

Det var det ikke, har Sivilombudet konkludert etter klagestorm fra hytteeiere: «At det objektivt sett oppstår store takstforskjeller ved innføringen av ny verdsettelsesmetode for boliger, først og fremst fordi takstnivået ved sist alminnelige taksering ble lagt lavt, kan ikke være avgjørende for om vilkårene til «særlige tilhøve» er oppfylt», står det i uttalelsen.

Norges Hytteforbund bisto hytteeierne i Gausdal med å klage saken inn for Sivilombudet.

– Når avgjørelsen fra Sivilombudet nå foreligger er det gledelig at Samarbeidsutvalget har fått medhold fra Sivilombudet. Hytteforbundet har hele tiden ment at de har hatt en god sak og vi gratulerer eierne av samtlige fritidsboliger i Gausdal/Skei med et godt resultat, sier en fornøyd Trond G. Hagen i Norges Hytteforbund i en pressemelding.

Rettssak til høsten

Ombudet har også landet på at den rabatten bolig- og fritidsboligeierne fikk forrige gang eiendommene ble taksert, skulle vært videreført også etter at kommunen byttet takseringsmåte.

Ombudet har ikke tatt stilling til om den lokale rabatten på rundt 40 prosent kunne «spises opp» av den nasjonale rabatten på 30 prosent. 

I februar var en slik problemstilling oppe i Østre Innlandet tingrett. Elverum kommune ble i tingretten dømt til å legge den lokale rabatten på toppen av den nasjonale rabatten – og tilbakebetale det et borettslag hadde betalt for mye i eiendomsskatt i 2022.

Saken ble imidlertid anket, og er berammet i lagmannsretten i september.