– Vi snakker for lite om konsekvensene av forskjellene mellom kommunene

– På vegne av små og skattesvake kommuner har du brukt mye tid i debatten om revisjonen av inntektssystemet. Får dere gjennomslag når kommunalministeren om få uker legger fram resultatet?

– Jeg forventer endringer, men jeg er bekymret for om det blir endring som monner. Så gjelder ikke dette bare små, skattesvake kommuner, men også store, skattesvake kommuner. Å være skattesvak henger ofte sammen med større sosioøkonomiske utfordringer. Hvis folk flest hadde skjønt hvor store forskjeller det er når det gjelder å levere likeverdige tjenester, hadde det vært større engasjement om spørsmålene.

– Har debatten klart å belyse kommunesektorens situasjon i stort, eller har det blitt for mye krangling mellom ulike kommunegrupper om hvem som har det verst?

– Den største utfordringen med debatten er at den ikke er bred nok. Vi snakker for lite om konsekvensene av forskjellene mellom kommunene. Jeg skulle ønsket mer debatt om hva det betyr i hverdagen for folk som trenger kommunen sin, for hvordan vi kan legge til rette for gode liv både i by og bygd. Det har vært vanskeligere enn forventet å løfte debatten om de faktiske problemene. Men det er kanskje for komplisert og vanskelig å få overblikk i praksis.

– Var inntektsutvalgets forslag til endringer i systemet et godt forslag?

– Jeg synes utvalget var altfor forsiktig og med lite forslag til hvordan vi kan rette opp systematiske skjevheter. For å si det enkelt; de som allerede har mest, kom best ut. Det ble for lite omfordeling fra rike til fattige kommuner. At det er såpass store inntekter utenfor inntektssystemet, bør gjøre det mulig å få til et mer rettferdig system. Eidskog er der hvor mange andre kommuner vil være i 2050 med tanke på demografi. Vi opplever en kombinasjon av stor utflytting og lavt utdanningsnivå. Det er en opphopning av problemer som inntektssystemet ikke tar innover seg når det beregner hva det koster å levere tjenester. Vi er ikke noen gjennomsnittskommune.

– Hvilket av de to regjeringspartiene synes du best forstår den situasjonen Eidskog er i, ditt eget Ap eller Sp?

– Begge regjeringspartiene forstår oss. Jeg er glad for møter og alle besøk, men er likevel bekymret for om vår stemme når opp når beslutningen skal tas. Dagens inntektssystem er ikke rigget for å takle de utfordringene vi har hvis vi skal ha likeverdige tjenester over hele landet. Alle er enig i det. Da må vi ikke bare snakke, men handle. Da må vi bruke forebygging i stedet for reparasjon.

– Du reagerte kraftig da formannskapet i Asker nylig vedtok å utrede lavere formuesskatt. Er ikke dette tross alt en del av det lokale handlingsrommet?

– Per i dag er det slik, men det bør være en nasjonal oppgave å fastsette skatten. For mange kommuner er dette såkalte handlingsrommet ikke reelt. I Eidskog har vi ikke noe annet valg enn å ta maksimalt med eiendomsskatt. Hadde vi hatt samme andel skatteinntekter som Oslo, hadde vi hatt 50 millioner kroner mer.

– Hva er best og verst i ordførerhverdagen?

– Det best er å få jobbe med noe jeg brenner for, en god kommune som tar var på dem som trenger oss mest. Jeg får også møte mange mennesker i ulike livssituasjoner. Det mest frustrerende er at jeg gjerne skulle gjort mer og at mennesker er uenige. Men det er ikke verre enn at jeg synes vervet er stort privilegium.

– Hva ville du gjort hvis du fikk være kommunalminister for en dag?

– Med en dag til disposisjon hadde jeg prioritert å fjerne aldersgrensen for ressurskrevende tjenester. I dag faller det statlige tilskuddet bort ved fylte 67 år. Fra et år til et annet kan dette gi det et titall millioner kroner i forskjell. Det er det veldig krevende å kompensere i en liten kommune.