Vil ha høyere eiendomsskatt på hytter

Det var Rødts medlem i kommunalkomiteen,  Tobias Drevland Lund, som foreslo å utrede den differensierte eiendomsskatten. Han er fra hytte-kommunen Kragerø, hvor også ordfører Charlotte Terkelsen (R) har vært talskvinne for å skattlegge hytteeierne høyere. I dag er kommunen på Robek.

– Saken har vært et hjertebarn for Terkelsen og meg lenge. Det vil bety mye for hyttekommunene om de kan ta litt høyere eiendomsskatt fra hytteeiere, som ofte er bemidlede og fint kan klare en slik ekstraskatt, sier Lund.

I dag er eiendomsskatten på 4 promille. Solberg-regjeringen satt den ned fra 7 til 4 promille.

– Hyttekommuner har mange ekstrautgifter til hytteeiere med helseutgifter og tilrettelegging av vei, vann og kloakk, pluss stort press på kommunene i sesongmånedene. Næringslivet har selvfølgelig store inntekter av hytteeiere, men kommunen får ikke kompensert alle sine utgifter, sier Lund. 

I forslaget bes det også om utredning av differensiert eiendomsskatt på sekundærboliger.

– Utleiebaroner kan godt betale litt mer eiendomsskatt, mener Lund, og er veldig glad for at regjeringspartiene støttet forslaget som vedtas i Stortinget 18. juni, sammen med resten av det økonomiske opplegget for kommunene.

Ap, Sp, SV og Rødt går altså inn for dette:

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i regelverket slik at det blir mulig for kommunene å sette en differensiert skattesats for sekundær- og fritidsboliger enn for primærboliger.»

Svært uheldig

Styreleder Trond G. Hagen i Norsk Hytteforbund synes signalet vedtaket sender er uheldig. Forbundet representerer mellom 35-40.000 hytteeiere og rundt 400 lokale hytteforeninger.

- Det er greit å utrede, men å øke skattetrykket på hytteeierne er svært uheldig, sier Hagen.

- På grunn av økte strømpriser som hytteeiere ikke for kompensasjon for, brukes hyttene mye mindre. Det betyr mindre inntekter for lokalt næringsliv. Med økte skatter blir det mindre attraktivt å ha hytte, påpeker Hagen.