Brønnøy-ordføreren: – Det er snakk om kollektiv svikt

Det var i NRKs dokumentarprogram Brennpunkt at historien om kvinnen i Brønnøysund nylig ble fortalt.

Den psykisk syke kvinnen ble i august 2019 funnet død i en kommunal leilighet. Da var hun avmagret og veide bare 44 kilo. NRKs gjennomgang av saken viser også at trygden var stoppet, bankkortet utgått og strømmen i ferd med å bli stengt. Verken Nav eller banken kjente til kvinnens adresse.

– Trist og alvorlig

Ordfører Trælnes sier til Kommunal Rapport at han ikke ønsker ikke å fordele skyld, men at han synes det er en alvorlig og trist sak.

– Det har vært uheldig at ansvaret for de aktuelle tjenestene har vært delt mellom helse og oppvekst, men det er nå gjort en omorganisering. Det er snakk om en kollektiv svikt. Vi må arbeide for at dette ikke skal skje igjen, sier han.

Trælnes opplyser at Fylkesmannen og kommunen skal ha et møte i neste måned for å diskutere saken.

Om kommunen har hatt forsvarlige tjenester synes han er vanskelig å uttale seg om.

– Kommunen har et ansvar, og vi må beklage det som har skjedd. Ut over det er det vanskelig å kommentere saken, sier han.

Brønnøy-rådmann Helge Thorsen sier til Brennpunkt at kommunen neppe har gjort det som loven etter 2015 krever skal bli gjort i slike tilfeller.

Overfor Kommunal Rapport utdyper han dette med at rus- og psykiatritjenesten ble omorganisert i 2015, etter vedtak i kommunestyret.

– Ansvarsfraskrivelse

Kommunikasjonssjef Kristin Bergersen i organisasjonen Mental Helse beskriver tilfellet i Brønnøysund som en sak som viser ansvarsfraskrivelse på mange nivåer innenfor psykisk helsevern.

– Man kan lure på om dette kunne skjedd med noen andre enn en psykisk syk pasient. Kommunen sitter med ansvaret, sier hun til Kommunal Rapport.

Bergersen mener det er tydelig at kommunen ikke har hatt et godt tilbud til kvinnen, og legger til at når samfunnet står overfor en åpenbart syk person som trenger hjelp, må det fattes vedtak som gjør at vedkommende får nødvendig behandling og hjelp.

Det ble gjort ulike forsøk fra kommunen på å hjelpe kvinnen på 2000-tallet, og fram til 2013 ble hennes situasjon diskutert i psykiatritjenesten i kommunen. Kvinnen ønsket imidlertid ikke å være til stede selv. Hun ville heller ikke ha kontakt med familien.

Bergersen viser til at en av utfordringene når det gjelder tilbudet til psykisk syke, er at det har vært en systematisk nedbygging av sengeplasser i spesialisthelsetjenesten, uten at tilbudet i kommunene er blitt bygd opp tilsvarende.

– Vanskelig gruppe å hjelpe

Visepresident Arnhild Lauveng i Norsk Psykologforening sier at mennesker med sammensatte og langvarige problemer, særlig de som ikke ønsker hjelp selv, er en vanskelig gruppe å hjelpe for kommunene.

– Ofte ender man opp med å vurdere om det er grunnlag for å benytte tvang. Og hvis det ikke er det, setter man kanskje heller ikke inn tiltak, sier hun.

Lauveng sier at det som regel finnes alternativer som ikke involverer bruk av tvang, men at for å lykkes med disse, er man helt avhengig flere forhold. Først må man bygge gode og trygge relasjoner til personene det gjelder og samarbeide med personen selv. Så kreves det eventuelt samarbeid med pårørende, og tilrettelegging med tanke på hva som er viktig for akkurat denne personen.

– Dette krever tilstedeværelse og tilgjengelighet over tid, og også nok kompetanse, både faglig og relasjonelt, sier Lauveng.