Savner avklaring om betalingsplikt for psykiatri-pasienter

Allerede under innspillsrunden var KS tydelige: «Betalingsplikten for utskrivningsklare innen psykisk helsevern og TSB (tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser) bør fjernes.»

Fredag lanserte helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) opptrappingsplanen for psykisk helse 2023-2033. Den nevnte ikke betalingsplikten med et ord.

– Dette er brukere som har stort behov for samtidige tjenester fra både spesialisthelsetjenesten og kommunene og betalingsplikten fremmer ikke god samhandling eller løsninger. Det har KS og kommunesektoren pekt på over flere år. Vi hadde derfor håpet at regjeringen ville varsle det i planen, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen i en e-post via kommunikasjonsavdelingen.

Ventetid betyr økt press

I opptrappingsplanen går det fram at regjeringen har som mål å hindre nedbygging av sengeplasser og sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som har behov for døgnbehandling.

KS-lederen peker på at for de med alvorlige lidelser, er kapasiteten i spesialisthelsetjenesten vesentlig. Når det er stor pågang og økende ventetider i psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten, fører det til økt press på kommunenes tjenestetilbud.

– Det er positivt at det varsles at ventetidene skal reduseres, og så gjenstår det å se om det lar seg realisere. KS har over tid påpekt behovet for flere døgnplasser, og registrerer at behovene både for barn, unge og voksne ser ut til å være større enn kapasiteten, sier Helgesen.

1 milliard til lavterskeltilbud

I opptrappingsplanen legger regjeringen opp til å bruke 3 milliarder mer på psykisk helse de neste ti årene. Av disse skal rundt 1 milliard brukes på lavterskeltilbud innen psykisk helse i kommunene. 

Målet er at innbyggere i alle kommuner har tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus. Tanken er at rask psykisk helsehjelp skal forebygge at psykiske helseplager utvikler seg til å bli psykiske lidelser.

Ifølge opptrappingsplanen er det behov for å etablere 15 nye tilbud for barn og unge, og om lag 140 nye tilbud for voksne. I tillegg er det behov for å videreutvikle tilbudet til barn og unge tilsvarende 20 nye tilbud.

Helgesen sier det er positivt at opptrappingsplanen har en tidshorisont på ti år, fordi det kan gi forutsigbare rammer for kommunene.

– Vi støtter at opptrappingsplanen legger stor vekt på befolkningsrettede tiltak og folkehelse for å møte utfordringene med psykisk helse og livskvalitet. For kommunal sektor er det viktig å ha fleksible lavterskeltilbud tilpasset lokale forhold, gitt personelltilgangen som vil være mer begrenset i fremtiden, sier Helgesen.