Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) skal møte representanter for Troms og Finnmark i striden om hva det nye fylket skal hete og hvor hovedsetet skal ligge. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) skal møte representanter for Troms og Finnmark i striden om hva det nye fylket skal hete og hvor hovedsetet skal ligge. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixLise Åserud / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Mæland oppnevner mekler i nordnorsk fylkesstrid

Kommunalminister Monica Mæland (H) setter inn en mekler i den fastlåste striden om fylkessammenslåing mellom Troms og Finnmark.

Fylkesordfører i Finnmark, Ragnhild Vassvik (Ap), og fylkesrådsleder i Troms, Willy Ørnebakk (Ap), var torsdag innkalt til møte hos Mæland etter at det er blitt full stans i sammenslåingsprosessen. Der ble det enighet om at departementet skal oppnevne en mekler for å drive prosessen videre. 

– Nå er man på et punkt der man ikke greier å komme videre. Men det er et hastemoment her, sier Mæland. 

Fellesnemnd

Striden mellom Troms og Finnmark toppet seg i forrige uke da Troms-delegasjonen marsjerte ut av et fellesmøte i protest. De to fylkene er rykende uenige på nær sagt alle punkter når det gjelder hvordan det nye storfylket, som Stortinget vedtok i forbindelse med regionreformen i fjor, skal organiseres. 1. januar 2020 trer reformen i kraft. 

Den første oppgaven i meklingen er å oppnevne en fellesnemnd. Siden Troms og Finnmark ikke har greid å bli enige om en intensjonsavtale omkring verken navn, organisasjonskart eller hvordan det nye storfylket skal styres politisk, blir det nemndas oppgave å meisle ut dette.

Et uløst spørsmål er hvor mange medlemmer fra hvert fylke fellesnemnda skal ha. 

Frykter å bli overkjørt

Antallet bør være likt, mener Vassvik. 

– Finnmark har vært veldig tydelig på at vi ikke har ønsket en sammenslåing med Troms. Vårt utgangspunkt er selvfølgelig at vi vil komme best mulig ut av dette som lillebror i selskapet. Blir det en fellesnemnd med et skjevt flertall til fordel for Troms – da er mye av løpet kjørt for vår del, sier hun, men får lite gehør hos Ørnebakk.

– Vi kunne ha vært med på en 50-50-løsning dersom en intensjonsavtale var klarlagt på forhånd. Men vi mener at nemnda må være i samsvar med det nye fylkestinget i 2020. Vi kan ikke risikere at vi får en fellesnemnd som tar beslutninger i strid med det som det nye fylkestinget kommer fram til, sier han. 

Dersom partene ikke greier å bli enige, kan Kommunaldepartementet oppnevne en nemnd. Men Mæland sier hun ikke ønsker en slik løsning.

– Jeg ønsker først og fremst at Troms og Finnmark selv skal fatte beslutninger om fellesnemnd, mandat og navn på det nye fylket. Jeg har ikke ønske om at slike beslutninger skal treffes i Oslo, sier hun.

Administrasjonssenter

Også når det gjelder hvor administrasjonssenteret til det nye storfylket skal legges, står partene langt fra hverandre. I dag ligger de to fylkesadministrasjonene i Vadsø og Tromsø. 

– Vi har gått inn for en delt løsning, med politisk styring i Tromsø og administrasjon i Vadsø. Men Troms har ikke engang vært villig til å diskutere vår modell, sier Vassvik til NTB. 

Når det gjelder politisk styring, vil Troms ha en parlamentaristisk modell, mens Finnmark går inn for en formannskapsmodell, ifølge Vassvik.

Det er Stortinget som til sjuende og siste skal bestemme navnet til det nye fylket, som blir landets største. Det blir høyst sannsynlig enten Troms og Finnmark eller Finnmark og Troms.

(©NTB)