Fylkene vil være med når oppgaver skal utredes

Fylkesordførerne som deltok på kommunalkomiteens budsjetthøring i Stortinget tirsdag var langt fra fornøyd med oppgavemeldingen som regjeringen la fram sist fredag.

• Les også:KS krever flere oppgaver til fylkene

Meldingen var strengt tatt ikke tema, men flere benyttet anledningen til å komme med korte – og klare – innspill.

Fylkene vil være med

– Det som må utredes er hvordan disse oppgavene skal flyttes til fylkeskommunene, ikke om de skal flyttes. Så må det settes klare tidsfrister for når dette skal være klart, sa fylkesordfører Even Aleksander Hagen (Ap) i Oppland.

Han fikk støtte av flere fylkesordførere som utfordret Kommunalkomiteen til å gi klare føringer for departementenes utredninger, slik KS også gjorde da meldingen ble lagt fram.

Flere fylkesordførere tok også til orde for å bli involvert i utredningene.

– Fylkeskommunene må sitte ved bordet når nye oppgaver skal utredes videre, enten direkte representert eller gjennom KS. Det er de statlige virksomhetene, som skal gi fra seg oppgaver, som sitter tettest på utredningen. De vil helst ikke gi fra seg noe, sier Hagen til Kommunal Rapport.

Fylkesordfører Anne Gine Hestetun (Ap) i Hordaland sa i høringen:

– Jeg kan ikke understreke nok vårt behov for å bli involvert i de utredningsprosessene som skal i gang.

Til Kommunal Rapport presiserer hun at hun mener fylkene bør være direkte representert.

– Dette er en så viktig reform som handler om demokrati og maktspredning, at ikke bare de som befinner seg innenfor en liten sirkel når du setter passerspissen i Spikersuppa bør delta, sier Hestetun.

Å overføre Bufetat til fylkeskommunene er det delte meninger om blant fylkesordførerne, men det er store oppgaver innenfor næringsutvikling, forskning, kompetansepolitikk, miljø og kultur som skal utredes, peker de på.

Regionale utviklingsmidler

Både KS og fylkesordførerne pekte i høringen på det paradoksale i at regjeringen også neste år vil kutte kraftig i de regionale utviklingsmidlene, samtidig som regional utvikling skal være de nye fylkeskommunenes viktigste oppgave.

– Regionale utviklingsmidler er blitt kuttet kraftig de siste årene, og for 2019 foreslår regjeringen å redusere dem med 223 millioner kroner. Det vil skade fylkeskommunenes arbeid med nærings- og samfunnsutvikling og står i sterk kontrast til målet i regionreformen om å styrke samfunnsutviklerrollen, sa KS-leder Gunn Marit Helgesen.

Den ene fylkesordføreren etter den andre fortalte hvor viktige disse midlene er for å bidra til næringsutvikling. De brukes til å tilføre nødvendig kapital som bidrar til utvikling og omstilling.

– Regionale utviklingsmidler er blitt mer enn halvert i de nordnorske fylkene de siste årene. Finnmark fikk 128 millioner kroner i 2013, mens regjeringen foreslår 52,5 millioner i 2019. Nord-Norge mangler kapitalinngang til nødvendige investeringer, sa fylkesordfører Ragnhild Vassvik (Ap) i Finnmark.

Stortinget ble utfordret til å rette opp kuttet. Det er særlig viktig i 2019, fordi midlene skal inn i rammetilskuddet fra 2020 som en del av regionreformen. Hvis de innlemmes på et lavt nivå, blir det svært vanskelig å heve det igjen.