KS kritiske til fylkeskutt

KS-lederen er svært kritisk til at regjeringen i verste fall vil kutte fylkeskommunenes inntekter med 200 millioner kroner i 2020. Maksimalt får de en realvekst på 100 millioner kroner, i intervallet regjeringen varsler i kommuneproposisjonen i dag. 

På toppen av dette fullfinansierer heller ikke regjeringen nye oppgaver til fylkene. KS og fylkene har vært sterkt uenige med regjeringen om hvordan den største oppgaveoverføringen i regionreformen – administrasjonen av fylkesveiene – skal finansieres.

Fullfinansierer ikke ny oppgave

I kommuneproposisjonen fastholder regjeringen at fylkene kun skal få penger for de ansatte som faktisk blir med over fra Statens vegvesen, ikke for alle årsverkene som i dag utfører disse oppgavene i Statens vegvesen. 

– Dette kan medføre en betydelig underfinansiering av reformen, og er etter vår oppfatning ikke i tråd med prinsippene for overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene, sier Helgesen.

Skaper usikkerhet

KS-lederen reagerer også på at regjeringen antyder at overføringen av veiadministrasjonen kan bli utsatt. I proposisjonen heter det at Samferdselsdepartementet vil komme med forslag til overføring av midler i statsbudsjettet for neste år, «gitt at overføringen kan skje fra 2020».

– At regjeringen formulerer seg slik, medfører en betydelig usikkerhet både for fylkeskommunene og berørte ansatte, sier Helgesen.

Regjeringen slår fast at fylkenes rolle som regional utviklingsaktør styrkes som følge av regionreformen. Helgesen peker på at regjeringen flere år på rad har redusert overføringene til regional utvikling.

– Regjeringen og Stortinget vet at det ikke er nok å vedta en reform, det må faktisk penger til, sier Helgesen.

Bedre for kommunene

Hvis primærkommunene får en vekst øverst i intervallet, på 2 milliarder kroner, vil de få et visst handlingsrom til å levere gode tjenester, mener KS-lederen. Men:

– En inntektsøkning ned mot 1 milliard vil være brukt opp før vi begynner, fordi endringer i befolkningssammensetningen påfører kommunene en automatisk utgiftsøkning på nesten det samme beløpet, sier Helgesen.

Økte utgifter som følge av demografiske endringer vil ta 0,9 milliarder av veksten i de frie inntektene. Samtidig er pensjonsutgiftene forventet å gå ned med 450 millioner.