Nye Akershus blir nesten like stort som Oslo

Skilsmissen er i gang i alle de tre fylkene som skal oppløses: Viken, Troms og Finnmark og Vestfold og Telemark. Stortinget fattet vedtak om oppløsning 14. juni. Innen kommune- og fylkestingsvalget den 11. september 2023 skal partilister være klart til nygamle fylkestingsvalg. Fylkestingene konstituerer seg før nyttår 2023, og fra 1. januar 2024 er skilsmissen et faktum.

Før den tid er det en rekke oppgaver som de geografiske utvalgene og fylkestingene må ta stilling til. I Viken vil skilsmissen koste rundt 300 millioner kroner. Mer nøyaktig sum vil bli beregnet til høsten, og søknad om erstatning må sendes departementet innen 1. november.

Må matche Oslo

Kommunal Rapport var med Akershus-politikerne da de blant annet skulle bestemme styringsform og størrelse på det nye fylkestinget. Viken har rundt 1,6 millioner innbyggere og er landets største fylkeskommune i innbyggertall. Ved en oppløsning vil Akershus bli omtrent like folkerikt som Oslo, med 700.000 innbyggere. 

I forhold til grensene i 2020 vil Akershus få fire nye kommuner i 2024. Hurum og Røyken er blitt en del av Asker. Jevnaker og Lunner var opprinnelig i Oppland, men skal nå tilhøre Akershus. Det pluss tilflytting gjør at folketallet nå matcher Oslos 703.000 innbyggere. Nå er Oslo både kommune og fylkeskommune, bystyret har 59 medlemmer. Oslo har byråd. Akershus vil ikke være noe dårligere.

Et flertall i geografisk utvalg for Akershus ønsker fylkesråd og parlamentarisme. Både Høyre, Arbeiderpartiet, KrF, Pensjonistpartiet og uavhengige stilte seg bak anbefalingen.

De som ønsker parlamentarisme, synes dette har fungert fint for Viken og ønsker å fortsette med det.

– Nye Akershus får 700.000 innbyggere, og vil dermed være stort nok for parlamentarisme, sa Høyres Kari Sofie Bjørnsen.

– Vi må møte Oslo med samme politiske tyngde, og parlamentarisme har fungert bra for Viken, sa Torunn Skottevik (Ap).

Balder A. Olafsen (SV) mener debatt i de åpne rom er viktig, og at nøytrale saksframlegg er å fortrekke. Derfor formannskapsmodell.

Vikenpolitikerne har fått mye medieoppmerksomhet den siste tiden på grunn av høye godtgjørelser. Flere er opptatt av at parlamentarisme kan bli dyrt. Tobias Langås Handeland fra Rødt mente det var unødvendig med et ekstra ledd administrasjon.

– Mange frikjøpte politikere er dyrt og parlamentarisme krever også at opposisjonen må styrkes økonomisk, sa han.

Demokrati er fine greier

Leder for utvalget er tidligere fylkesordfører i Akershus, Anette Solli fra Høyre. Hun forsvarer at politikerne skal ha godt betalt for jobben de gjør.

– Jeg synes demokrati er fine greier, og skal vi ha demokrati, da må vi tåle å ha politikere. Vi trenger politikere som har tid til å gå skikkelig inn i sakene, og da synes jeg diskusjonen om dette er dyrt, er litt merkelig. Vi må tørre å sette av ressurser så vi får politikere som kan gjøre jobben sin, sa hun.

Det må to tredels flertall til for å endre eller vedta ny styreform. Først skal Viken fylkesting vedta dette, og så må Akershus fylkesting gjøre nytt vedtak i sitt første fylkesting etter valget.

I disse dager lyses fylkesdirektørstillingene ut. Direktørene ansettes i oktober, og vil da være prosjektledere for de nye fylkeskommunene.

51 representanter

Hvor mange representanter skal så et fylkesting ha når folketallet har økt med 100.000 innbyggere? Forslagene er mange, men et flertall ender på 51. Det gamle fylkestinget hadde 43 representanter.

Geografisk utvalg for Buskerud har endt på 47 representanter, og formannskapsmodell, slik som gamle Buskerud. Fylket har mistet noen kommuner, som Røyken og Hurum som ble en del av Asker. Stortinget ville ikke la Hole bytte fylke, selv om kommunestyret ønsket det. Gamle Buskerud fylkesting hadde 43 representanter.

Geografisk utvalg for Østfold har også valgt formannskapsmodell, slik det gamle fylket hadde. Yttergrensene i Østfold er som i gamle Østfold, minus lille Rømskog som har gått til Akershus. Det har vært kommunesammenslåing i Indre Østfold og i Moss. Det nye fylkestinget i Østfold vil trolig få 43 representanter. Gamle Østfold hadde 35.

Deling av gjeld og verdier

Viken fylkeskommune har fattet to prinsippvedtak for hvordan fylkeskommunens verdier skal deles. Det ene er at gjeld og verdier som man tok med seg inn i Viken, tar man med seg ut. Det andre vedtaket gjelder verdier og gjeld som er opparbeidet i Viken-perioden. Hvis det for eksempel er bygd en videregående skole i Bærum, så blir den selvfølgelig liggende der, og Akershus overtar bygget og gjelda.

Andre verdier og gjeld skal deles etter et geografisk fordelingsprinsipp som følger skatteinntektene i fylkeskommunene. Detaljene i dette skal det jobbes videre med.

Fylkesrådet har funnet fram til 34 punkter som politikerne må finne tre nye regionale løsninger på. Det er alt fra forskrifter og rutiner, til IKT-infrastruktur og fakturahåndtering.

Når det gjelder IKT-løsninger skal systemene gjenbrukes og videreføres i størst mulig grad i oppdelingsarbeidet.

Vil ha vikenfunksjoner

Rådet for mennesker med funksjonshemning og barn og unges fylkesting var også representert på møtet. Begge hadde ønsker om at en del Viken-ordninger skulle fortsette.

– For oss er det viktig med kollektivsamarbeid med Oslo, og at den tette kontakten mellom brukerorganisasjonene og fylkeskommunen fortsetter slik det har vært i Viken. Det har vært positivt, sa rådsleder Sverre Bergenholdt.

Leder av ungdommens fylkesråd, Antonio Serri, var opptatt av ombudet for barn og unge.

– Ombudet har sju-åtte ansatte og har et veldig sterkt fagmiljø. Vi håper det vil fortsette som en enhet for det er bedre enn en til to ansatte i hver av de nye fylkeskommunene, sa han.

Vestfold og Telemark

Hovedutvalgene for Vestfold og Telemark innstiller begge på 41 representanter til de nye fylkestingene, og begge vil ha formannskapsmodell, som de har hatt i nåværende fylkeskommune, og som begge hadde i tidligere fylkeskommune. Det har vært diskutert samarbeidsområder, og både IKT og samferdselssektor har vært nevnt.

Troms og Finnmark

I nord er det ett organisasjonsutvalg for Troms, ett for Finnmark og ett for fellessaker.

Troms og Finnmark har i dag en parlamentarisk modell. Det hadde også Troms før reformen.

– Det er ikke usannsynlig at det blir parlamentarisme igjen, men jeg vil ikke forskuttere. Det er det nye Troms fylkesting som skal avgjøre, sier Irene Lange Nordahl (Sp), som leder utvalget for Troms.

Innstillingen foreslår at fylkestinget får 37 representanter, som det gamle fylkestinget hadde.

Finnmark hadde formannskapsmodell, og vil trolig få det igjen, men det avgjøres først når det nye fylkestinget er konstituerende etter valget i 2023, melder leder for organisasjonsutvalget for Finnmark, Kristin Rajala (Ap) i en e-post til Kommunal Rapport.

Finnmark fylkesting hadde 35 medlemmer før reformen, og innstillingen går også på 35 representanter.