– Stortinget skjønner ikke hvor langt vi er kommet

– Stortinget skjønner ikke hvor langt vi er kommet i arbeidet.

Fylkesordfører Jenny Følling (Sp) i Sogn og Fjordane er en av mange fylkespolitikere som er frustrert over å bygge en ny fylkeskommune i så mye usikkerhet som det nå er rundt regionreformen. Selv om KrF har sagt at de holder fast ved regionreformen også om de skifter side, tenker Følling at det igjen kan bli et forhandlingsspørsmål hvis de skal sitte i regjering med Senterpartiet som er sterkt imot reformen.

Sist uke var det erfaringsutvekslingsseminar på Gardermoen. Politikere, tillitsvalgte og administrative ledere fra fylkeskommunene snakket om bygging av nye fylkeskommuner. Temaene var mange fra politisk ledelse i sammenslåingsprosessene til bygging av felles organisasjonskultur. Det siste er ikke så lett selv om det er gode naboer som nå skal flytte sammen.

Fylkesordfører Jenny Følling (Sp) fortalte at hun skreller vekk den politiske diskusjonen i rikspolitikken, og forholder seg til de vedtak Stortinget har gjort.

– Det blir håpløst å hele tiden lure på om det blir noe av. Det blir ødeleggende for prosessen hvis vi holder igjen fordi man ikke vet om det blir noen reform, sa hun.

Senterpartiet er det partiet som bidrar mest til kritikken av regionreformen og sørger for omkamp. Senterpartiet har lagt inn et forslag i Stortinget om å oppheve de enkelte fylkessammenslåingene. Dette er ennå ikke behandlet.

– Jeg ønsker ikke å kommentere eget partis rolle i regionreformen, sa Følling.

Oppgradering og modernisering

Det er lagt ned et betydelig arbeid for at de nye fylkeskommunene Viken, Vestland, Vestfold-Telemark, Agder og Hedmark-Oppland skal bli født den 1.1. 2020. Finnmark-Troms ligger mye etter med arbeidet, men også fra disse fylkene var det oppmøte på konferansen, og det ble rapportert om gode samtaler mellom Troms og Finnmark selv om politikere fra Finnmark ikke var til stede.

Noe av det viktigste er å få på plass nye, samkjørte IKT-systemer. Det har fylkene fått ekstra penger til fra staten, men flere rapporterte at de allerede er brukt opp. For de fleste har ambisjoner om en oppgradering og modernisering.

Lederstaber skal ansettes før jul i flere av fylkeskommunene. Noen har alt gjort det. Andre spør seg om de tør å ansette så usikkert som alt er.

Det har vært jobbet mye med at medarbeiderne skal bli kjent over fylkesgrensene. Samlinger av fagfolk har lagt planer for fremtid arbeidsplass. Også de politiske partiene har møttes for å bli kjent, og noen har også begynt å sette opp lister til valget. Geografisk fordeling av representantene på listene blir viktig ved dette første valget. Alle deler av det nye fylket må være representert.

Nye oppgaver

Jenny Følling mener det hadde vært enklere å selge reformen ut til befolkningen og andre skeptikere, om nye oppgaver hadde vært på plass først.

– Usikkerheten rundt oppgavene har gjort det mye vanskeligere, sier hun.

Da oppgavemeldingen kom den 19. oktober, var verken Følling eller KS fornøyd. Begge hadde håpet regjeringen ville følge ekspertutvalgets anbefalinger. Det gjorde den i liten grad.

– Vi er glade for at oppgavemeldinga endelig kommer. Dette er en start, men vi ser ingen grunn til å slippe jubelen løs. Mange av Hagen-utvalgets forslag var ikke fulgt opp, og regjeringen utsetter viktige avgjørelser som skal utredes videre, var Føllings kommentar i en pressemelding.

Også KS reagerte på alle oppgavene som skulle utredes videre.

– Stortinget må understreke at utredningene må resultere i tydelige forslag om oppgaveoverføring, for å desentralisere makt og myndighet, sa KS-leder Gunn Marit Helgesen.

De oppgavene som skal utredes videre er større statlige kulturinstitusjoner, deler av Bufetat og regionale forskningsfond.