Fylkesveiversting: – Vi er nødt til å ta igjen noe av etterslepet

Standarden på fylkesveiene går feil vei, viser de foreløpige Kostra-tallene for 2023. 37,2 prosent av fylkesveiene har nå dårlig eller svært dårlig veidekke – en økning på nesten 14 prosentpoeng fra året før.

22. mars legger regjeringen fram Nasjonal transportplan for perioden 2025–2036. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) har allerede annonsert at det vil bli «færre gigaprosjekter og mer penger til vedlikehold».

– Det er i tråd med våre innspill. Jeg ser ikke at vi har noe valg. Vi er nødt til å ta igjen noe av etterslepet. Vi har forventninger til rassikringspakken også. Nå stenger vi ikke bare veier på grunn av ras. Vi må også stenge veier fordi vi frykter at det skal komme ras, sier Arve Helle (Ap), leder av hovedutvalg for samferdsel og mobilitet i Vestland fylkeskommune.

Til sammen er det 16.663 km fylkesvei med dårlig eller svært dårlig dekke – og da har Rogaland ikke levert tall for 2023. Det utgjør strekningen fra Nordkapp til Mongolias hovedstad, gjennom Finland og Russland, tur/retur. I tillegg kan man starte eller stoppe i Ballangen.

Verst i vest

Verst står det til i Vestland. Der er det 2.712 km fylkesvei med dårlig eller svært dårlig dekke, viser Kostra-tallene. Det utgjør nesten halvparten (49,3 prosent) av all fylkesvei i Vestland. 

Fylkeskommunen planlegger å asfaltere 139 km fylkesvei i 2024. Det er 172 km mindre enn det fylkesdirektøren mener er nødvendig for å opprettholde dagens standard.

Helle sier at Vestland er en versting både når det kommer til skredsikring, tunneler og veidekke.

– Det er lagt inn en fylkesveisatsing i NTP. Vi har fått signaler om at vi vil få en kvart million årlig i seks år. Om ikke alt går til asfalt, så kan vi i alle fall ta tilbake noe av etterslepet, sier Helle.

Han sier han ser litt lysere på situasjonen framover.

– Det er ikke tilstrekkelig, men det hjelper. Etterslepet er så stort at det finnes ingen rask løsning, sier Helle.

NAF: Fylkene trenger hjelp

Fylkene brukte 15,4 milliarder kroner på drift og vedlikehold av veier i fjor. Men andelen som går til vedlikehold, synker, viser Kostra-tallene. I 2021 utgjorde andelen som gikk til vedlikehold av totale netto driftsutgifter til fylkesveier 38,7 prosent. I 2023 var andelen sunket til 33,9 prosent.

– Fylkene bruker en stadig større andel av midlene på drift. Vi er bekymret for om det er nok igjen til vedlikehold. Fylkesveiene blir i stadig dårligere forfatning, sier pressesjef Ingunn Handagard i NAF i en pressemelding.

Ifølge NAFs beregninger er etterslepet på vedlikehold i fylkene på rundt 105 milliarder kroner, og de har i tillegg et etterslep på rassikring på 61 milliarder kroner.

– Forfallet er så stort at fylkene ikke klarer å håndtere det alene. Det trengs betydelig mer midler fra staten for å hente opp forfallet og ta vare på veinettet, sier Handagard.

Unntaket: Møre og Romsdal

Sju av fylkeskommunene fra fylkesinndelingen i 2023 har både levert tall for 2022 og 2023. Av disse har veistandarden gått ned i seks av sju fylker, viser Kostra-tallene. 

Størst tilbakegang har det vært i Nordland fylkeskommune, der andelen fylkesvei med dårlig eller svært dårlig dekke ble nesten doblet på ett år; fra 25,9 prosent i 2022 til 49,9 prosent i 2023.

Det eneste unntaket er Møre og Romsdal fylkeskommune. Der sank andelen kilometer fylkesvei med dårlig standard fra 58 prosent i 2022 til 37 prosent i 2023.