Har ikke beregnet klimaeffekten av Nasjonal transportplan

Men hvordan Nasjonal transportplan (NTP) for 2025–2036 vil påvirke klimautslippene, kan han ikke svare på.

– Vi har ikke noe eget klimamål for transportsektoren. Det vi sier, er at transportplanen skal bidra til at vi når Norges klimamål. Vi må få til betydelige utslippskutt i vår sektor, som står for en tredel av utslippene, sier Nygård til Kommunal Rapport.

I morgen legger regjeringen fram NTP. Mange lekkasjer er allerede kjent. 

Allerede i 2030 – halvveis i NTP-perioden – skal de norske klimautslippene være redusert med 55 prosent. Det er målet regjeringen har meldt inn til FN i henhold til Parisavtalen. 

Transport står for en tredel av de nasjonale utslippene, og veitrafikk er den tredje største utslippskilden, etter petroleumssektoren og industri. 

De to sistnevnte sektorene får sine utslipp regulert gjennom EUs kvotesystem. Utslippene fra transport må norske politikere selv finne en løsning på.

Norge har et eget klimamål for ikke-kvotepliktig sektor: Disse utslippene skal halveres innen 2030. Her er transport desidert største utslippskilde (61 prosent), foran jordbruk (18 prosent). Men det er også i denne sektoren potensialet for utslippskutt er størst, ifølge rapporten Klimakur 2030.

Klima er ett av fem mål i Nygårds NTP. Hvordan klimautslippene påvirkes av å gjennomføre planen, er imidlertid ikke beregnet. 

– Jeg er usikker på om vi klarer å kvantifisere det 100 prosent. Vi har heller ikke noe sektormål i Norge på det, sier Nygård.

Hørte ikke på TØI-sjefen

Målet om å halvere utslippene må være den overordnede rammen for NTP, mener administrerende direktør Bjørne Grimsrud ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

– Vi må ta utgangspunkt i målet og velge de tiltakene som bringer oss dit, sa han til Kommunal Rapport 13. februar.

Å halvere klimautslippene er ikke noe førende prinsipp for Nygårds NTP. 

– Det er ikke noe overordnet mål her. Vi setter ikke sånne sektormål. Like lite som jeg har et sektormål, så har andre sektorer det. Men Norge har jo klimamål. Men i sum så må det gå opp.

– Så hvis ikke vi klarer det på samferdselssektoren, så må landbruket ta mer?

– Ja. Det er jo sånn det henger sammen. Derfor så må jo vi gjøre alt vi kan for å få ned utslippene. Det legger denne planen opp til.

– Hvis alle sektorer legger fram planer der de går ut fra at de andre sektorene kutter mer, så …

– Det må henge sammen. Regjeringen har klimastatus og plan som vi legger fram årlig, hvor vi viser hvordan vi skal nå klimamålene. Det kommer også en klimamelding fra regjeringen, sier statsråden.

Forsvarer elbuss-krav

– Det er ikke sånn at vi på noen som helst måte ser bort fra at vi skal nå klimamål. Tvert imot har det vært en viktig føring inn i arbeidet. Det samme gjelder føringer knyttet til samfunnssikkerhet, beredskap og Forsvarets behov. Dette vil bli tydeligere i denne planen enn i tidligere planer.

Anleggsarbeid medfører store klimautslipp. At regjeringen vil begrense antall store nye prosjekter, er derfor positivt for klimaet. Statsråden varsler også tiltak rettet mot tungtransporten, som står for en betydelig del av utslippene i sektoren.

Ifølge Nygård legger NTP opp til en forsterkning av den pågående elektrifiseringen. 

– Det handler jo om å stille krav, selvfølgelig. Det er ett virkemiddel man bruker. Ellers vil det viktigste klimatiltaket på vår sektor være prising av CO₂-utslipp.

En uke etter at Nygård innførte krav om nullutslipp i offentlige anbud om bybusser, brøt busstilbudet i Oslo sammen. De elektriske bussene i hovedstaden tålte verken kulda eller såpeglatte veier. Men Nygård angrer ikke på lovendringen, som skal framskynde innkjøp av elbusser over hele landet.

– Nei, det var overmodent. Jeg ser at det er mye diskusjoner rundt det. Men realiteten er at i ekstreme værsituasjoner med farevarsler og sånn, så vil det være utfordringer for infrastrukturen, sier han.

Kompenserer etternølerne

Han mener likevel det er noe av lære av Oslos busskaos.

– Men det er mer en diskusjon om hva slags bestilling Ruter har gjort til sine leverandører, enn en diskusjon om nullutslippsløsninger virker eller ikke virker. Og vi har jo sagt at når du går over til nullutslippsløsninger, skal du ikke kunne kompromisse på virkningsgraden. Du må kjøpe utstyr som virker. Det er fullt mulig i dag.

Regjeringen har også varslet krav om nullutslipp fra ferjer og hurtigbåter. Fylkeskommunene som venter med slike investeringer til lovendringen har trådt i kraft, skal få kompensert for de ekstra utgiftene. Men ikke de som har tatt støyten og gått foran i det grønne skiftet. 

Det har utløst sterke protester. Men Nygård står på sitt. Ifølge ham er det en vanlig framgangsmåte å gi kompensasjon etter at nye krav er innført.

– Men er det ikke litt umusikalsk?

– Jeg kan ikke skjønne hvorfor det skulle være umusikalsk å kompensere når du stiller krav. For det er vel det som er saken, ikke at det ikke har vært stilt krav tidligere.

– Dere har skrytt av disse som har gått foran?

– Ja, det er kjempebra. Men da har jo de gjort en politisk prioritering, og den tipper jeg at de står for.

Foretrekker fly

– Når vil det lønne seg for meg å ta toget i stedet for fly til Trondheim eller Bergen?

– Det er det helt umulig å svare på. Prisen på fly er det markedet som bestemmer. Vi fastsetter ikke prisene, annet enn at vi priser utslipp høyere. CO₂-avgiften på luftfarten kommer til å øke framover. Luftfarten har også krav til innblanding av biodrivstoff. Det kommer et nytt EU-direktiv om dette. Så det er en del ting som tilsier at kostnadene ved å fly vil øke.

– Er det ikke et politisk anleggende å gjøre det attraktivt og lønnsomt å velge miljøvennlige transportmidler?

– Jo, og derfor bruker vi enorme beløp både på å kjøpe persontogtransport og på selve infrastrukturen. Det vil alltid være personlige valg på hva slags reisemåte man foretrekker. Jeg er ikke så sikker på om konkurranseflatene mellom fly og tog er så reelle som man skal ha det til.

Elfly-krav fra 2028

Samferdselsministeren har selv prøveflydd elfly, og mener fly blir den foretrukne transportformen når de er elektrifisert. Årsaken er at den er lite arealkrevende. På kortbanenettet kan elfly være en realitet fra 2028, mener han.

Regjeringen la i fjor fram en luftfartsmelding. Der varslet den at staten kan komme til å stille krav om nullutslipp i neste anbudsutlysning om FOT-rutene, altså de regionale flyrutene med offentlig driftsstøtte.

– Det er viktig. Men det er en veldig liten andel av norsk lufttransport. Det er viktigere hva man får til i øvrig luftfart. Der handler det mye om å bruke biodrivstoff i en eller annen form.

Den tidligere Fredrikstad-ordføreren har nylig invitert Nedre Glomma-regionen (Fredrikstad og Sarpsborg) og Kristiansand til å forhandle om byvekstpakker. Han har forhandlet fram en avtale med Tromsø, og håper å få en avtale også med de to andre før sommeren. 

Fra før er det bare de fire storbyområdene som har hatt slike byvekst-avtaler. Ifølge Nygård har disse over tid klart målet om at trafikkveksten skal skje med kollektiv, sykkel eller gange. Unntaket er under pandemien, da bilbruken økte og kollektivandelen sank. 

– Bruk p-politikken!

Ifølge Nygård har kollektivandelen tatt seg opp igjen i de fleste byene. Men han er spent på utviklingen i bilbruken etter at regjeringen ga byene lov til å sette opp bomavgiften for elbiler.

– Det blir viktig at byene følger opp det de har av virkemidler. Det handler om arealpolitikken. Det må følges enda tettere opp. Og så må man også bruke andre virkemidler, som parkeringspolitikken, som byene bestemmer over selv, sier han.

- Men dere sier fortsatt nei til nullutslippssoner? 

– Vi har nok mer tro på å støtte byene i det arbeidet som de allerede gjør med å legge til rette for gange, sykkel og kollektiv. Jeg vil ikke totalt avvise at det kan ha noe for seg en eller annen gang i framtiden. Men jeg har ikke noen nye signaler om det akkurat nå.