Her er det etterslep på over 16 milliarder kroner på fylkesveiene

– Det vil være en god start, men det er ikke tilstrekkelig for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, sier samferdselssjef i Møre og Romsdal, Arild Fuglseth, til Kommunal Rapport.

Innspillet kommer i forbindelse med høringen av ny Nasjonal Transportplan (NTP). Fylkestinget skal ta endelig stilling til høringsforslaget 19. juni.

Fylkeskommunen mener beløpet må styrke etablert ordning i eksisterende NTP, og er basert på hvor mye som må til for at en tiltakspakke faktisk skal ha en reell virkning på vedlikeholdsetterslepet

Etterslep på 16,8 mrd.

Møre og Romsdal har selv kartlagt vedlikeholdsetterslepet på egne fylkesveier. Kartleggingen viser at det vil koste om lag 16,8 milliarder å fjerne etterslepet. Sist det ble foretatt en lignende kartlegging i Møre og Romsdal var i 2018. Da ble etterslepet beregnet til 8,6 milliarder kroner, som tilsvarer 12,6 milliarder kroner prisjustert til 2023 kroner.

– Manglende vedlikehold kan være kritisk for samfunnet, både i form av økt risiko for ulykker, redusert framkommelighet og mer sårbar beredskap, sier Fuglseth.

I forfallsrapporten pekes det også på negative klima- og miljømessige konsekvenser og at etterslepet kan gi økte driftskostnader.

30 dødsulykker årlig

Men det er ikke bare i Møre og Romsdal at det står dårlig til med veiene.

Torsdag la Riksrevisjonen fram en rapport om drift og vedlikehold av landets riks- og fylkesveier. Ifølge rapporten er vedlikeholdsetterslepet stort og det er indikasjoner på at etterslepet øker.

Riksrevisjonen slår fast at kostnadene til drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier har økt betydelig, uten at veiene har blitt tryggere, mer framkommelige eller mer miljøvennlige.

Undersøkelsen viser at dårlig veistandard medvirker til rundt 30 dødsulykker årlig.

Totalt 56.000 kilometer med riks- og fylkesveier er undersøkt. Riksrevisjonen har ikke sett på fylkeskommunenes styring og oppfølging av drift og vedlikehold.

Arvet dårlige veier

I 2010 overtok fylkeskommunene ansvaret for om lag 17.200 kilometer riksvei, og i 2020 overtok fylkeskommunene administrasjonen av fylkesveiene.

– Vi overtok et veinett som allerede var i dårlig forfatning. Ekstremvær har ført til ytterligere vedlikeholdsetterslep, sier Fuglseth.

Møre og Romsdal har i dag cirka 3.000 kilometer fylkesvei, 193 kilometer gang- og sykkelveier, 967 bruer, 65 kaier og 61 tunneler. Tunnelene har det største vedlikeholdsetterslepet.

– Vi har allerede brukt mye penger på ferjekaier, men likevel har etterslepet økt, sier Fuglseth.

Nasjonal kartlegging

Ifølge Riksrevisjonen er det vanskelig å beregne hva etterslepet er på i dag, ettersom det ikke finnes gode systemer for å holde oversikt over tilstanden på veinettet.

Sist det var en nasjonal kartlegging av vedlikeholdsetterslepet, var i 2012. Da ble det anslått at vedlikeholdsetterslepet for fylkesveier var på 60–100 milliarder kroner.

Statens vegvesen og fylkeskommunene er nå i gang med en beregning som enkelt skal oppdatere tallene fra 2012. Kartlegging av etterslepet i Møre og Romsdal og Rogaland skal brukes som referanse til denne beregningen.

Flere fylkeskommuner rapporterer allerede nå om store vedlikeholdsetterslep.

I Troms er etterslepet på 8 milliarder kroner, mens det er på 3 milliarder kroner i Finnmark, opplyser fylkeskommunen til Kommunal Rapport. Innlandet fylkeskommune har et etterslep på 4 milliarder kroner. Nordland tar utgangspunkt i kartleggingen fra 2012 og opplyser om et etterslep på 8 milliarder kroner.

Ytterligere forfall

Flere fylkeskommuner viser til at kartleggingsarbeidet ikke er ferdig.

«Dette er en regnskapsmessig øvelse som tar utgangspunkt i den forrige kartleggingen fra 2012. Dette arbeidet er ikke ferdig, og resultatene er dermed ikke offentlige», skriver Viken.

Vestfold og Telemark har heller ingen nye tall. I 2012 var etterslepet på 4 milliarder kroner.

– Det vi kan si med sikkerhet er at etterslepet har økt. Dette kan begrunnes i at vi har sett at de årlige vedlikeholdsbudsjettene på langt nær har vært tilstrekkelig til å unngå ytterligere forfall etter 2012, sier seksjonsleder for samferdsel, miljø og mobilitet, Tania Ripoll.

Hun peker på utfordringer med den pågående kartleggingen.

– Det er verdt å poengtere i den sammenheng at det er en utfordring at vurderingene som nå gjøres ut fra 2012-tallene, kun tar utgangspunkt i å reetablere fylkesveinettet til opprinnelig standard, og ikke en oppgradering til å møte dagens krav til standard, sier Ripoll.

Kartleggingen skal oversendes samferdselsdepartementet 1. oktober.

Klar oppfordring

Møre og Romsdal mener det er på tide at regjering og storting tar stilling til hvor vidt det er riktig å prioritere vedlikehold av fylkesveinettet.

Fylkeskommunen peker på at riksveinettet har fått betydelig mer midler enn fylkesveinettet det siste tiåret, selv om vedlikeholdsetterslepet på riksveiene er mindre enn på fylkesveiene. I 2012 var etterslepet på riksveiene beregnet til 33–54 milliarder kroner.

I Statens vegvesens svar på utredningsoppdraget til NTP 2025-2036, omtales trafikksikkerhet særskilt. 

Her fremkommer det gjennom ulykkesstatistikken for årene 2018–2021 at den gjennomsnittlige risikoen for å bli drept eller hardt skadd per kjøretøy km på fylkesveinettet er nesten 90 prosent høyere enn på riksveinettet.

«I Norge er det cirka 38.000 kilometer kommunale veier, cirka 44.000 kilometer fylkesvei og cirka 10.000 kilometer riksvei. Dette faktum må NTP ta hensyn til, og styrke den statlige finansieringen for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet», skriv fylkeskommunen i forslaget til høringssvar.