KS taler Vestlands sak i møte med samferdselsministeren

I dag, fredag, tar hun opp situasjonen til Vestland fylkeskommune i et konsultasjonsmøte med samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

– Fylkeskommuner som går foran ved å kutte klimautslipp fra ferjer og hurtigbåter fartøy, pådrar seg enormt store ekstra kostnader, i alle fall i initialfasen. Da må staten bidra til finansieringen. Det vil vi ta opp i konsultasjonsmøtet, sier Helgesen til Kommunal Rapport.

Hun forventer at fylkeskommunene får full kompensasjon for merutgiftene ved å stille klimakrav, uavhengig om de foretar anskaffelsen før eller etter den varslede forskriften trer i kraft.

Fylkesutvalget i Vestland vedtok denne uka å avlyse en pågående anbudskonkurranse om klimavennlige hurtigbåter. Årsaken er at fylkeskommunen ikke har fått noen forsikringer om statlig kompensasjon for merutgiftene den pådrar seg ved å stille strenge klimakrav. Den har selv beregnet ekstraregningen til 1,5 milliarder kroner over 15 år.

– Vi tar rett og slett ikke den økonomiske risikoen ved å inngå en kontrakt når vi får så utydelige signaler fra regjeringen, forklarte fylkesordfører Jon Askeland overfor Kommunal Rapport.

For tidlig ute

Regjeringen har varslet at den vil pålegge fylkeskommunene å stille krav om bruk av lav- eller nullutslippsteknologi i nye ferje- og hurtigbåtkontrakter. Kravet skal innføres for ferjer i 2024 og for hurtigbåter i 2025, ifølge forslaget til statsbudsjett. 

Fylkeskommuner som kunngjør anskaffelsen etter at den nye forskriften er trådt i kraft, vil bli kompensert for eventuelle merkostnader som følger av det nye miljøkravet. De som anskaffer klimavennlige ferjer og hurtigbåter før forskriften har begynt å gjelde, vil derimot ikke få kompensasjon, ifølge regjeringens høringsnotat.

Vestland er én av flere fylkeskommuner som har behov for å inngå nye ferje- og hurtigbåtkontrakter i løpet av kort tid, fordi dagens kontrakter nærmer seg sluttdato.

Når den varslede forskriften vil tre i kraft, kan Samferdselsdepartementets politiske ledelse ikke svare på.

– Vi jobber nå med å gå gjennom høringssvarene og med å vurdere hva som er den beste veien videre. Vi trenger noe tid til å vurdere viktige spørsmål som kompensasjon og hvordan unntak fra kravene bør fungere, skriver statssekretær Cecilie Knibe Kroglund (Ap) i en e-post til Kommunal Rapport.

Hun kommenterer ikke Vestlands avlysning av anbudskonkurransen direkte, men skriver følgende:

– Vi vil imidlertid påpeke at hurtigbåtene er en del av det fylkeskommunale kollektivtilbudet, og at det er fylkeskommunene som har ansvar for å bestemme omfanget av tilbudet, takster, og yte tilskudd til lokale ruter med hensiktsmessige fartøy.

– Prematurt 

KS felte en hard dom over høringsforslaget tidligere i år.

«Forskriften framstår som prematur med sine store og usikre kostnader og praktiske barrierer for fylkeskommunene når/om disse kravene trer i kraft», skrev organisasjonen i sitt høringssvar.

Den ga full støtte til målet om å redusere klimautslippene fra ferjer og hurtigbåter, men understreket at et krav i forskrift forutsetter statlig plikt til fullfinansiering. 

Ifølge regjeringen vil de nye miljøkravene ikke ha noen budsjettmessige konsekvenser for fylkeskommunene på kort sikt. Den viser til at det tar tid å gjennomføre anskaffelsene. Men den anslår at de nye kravene til ferjer og hurtigbåter vil utløse krav om kompensasjon for drøyt 40 millioner kroner i 2028. 

Ifølge KS vil det være behov for kompensasjon i en helt annen størrelsesorden. Den viser til beregninger Menon har gjort på oppdrag for KS. 

– Opptil 2,4 mrd. årlig

Ifølge Menon vil kravet om lav- eller nullutslipp fra ferjer og hurtigbåter påføre fylkeskommunene årlige merkostnader på mellom 970 millioner og 2,4 milliarder kroner. Da er både investeringer i fartøyene, kaianlegg og framføring av strøm medregnet.

For ferjene er de årlige merkostnadene beregnet til om lag 690 millioner kroner. For hurtigbåtene spriker kostnadsanslagene fra om lag 260 millioner kroner til 1,6 milliarder kroner.

KS slår fast at anslagene er svært usikre. Det gjelder særlig for hurtigbåtene, der det er lite erfaring å bygge på. En tredel av ferjesambandene og noen få hurtigbåtruter er allerede elektrifisert. Disse er ikke medregnet i Menons tall.

KS' andre nestleder Jenny Følling (Sp) deltar også på møtet med samferdselsministeren fredag. 

– Å elektrifisere ferjer og hurtigbåter kutter store klimautslipp. Men det koster flere milliarder. Vi må ha sikkerhet for at dette blir kompensert. Ellers går det ut over rutetilbudet eller andre tjenester, sier hun til Kommunal Rapport før møtet.

Hun viser til Hurdalsplattformen. Her står det at regjeringen vil «kompensere fylkeskommunene for merkostnader ved å velge lav- og nullutslippsteknologi».

Følling mener det vil være «urettferdig» om dette ikke skulle gjelde de fylkeskommunene som går foran ved å stille klimakrav til fartøyene før de blir pålagt å gjøre det. Hun viser til at det er utløpsdatoen på nåværende kontrakt med ferje- og hurtigbåtselskapene, som bestemmer når de må utlyse ny anbudskonkurranse. 

– I verste fall kan de bli tvunget til å inngå kontrakter med konvensjonelt drivstoff for åtte nye år.

Klimautslippene fra ferjer og hurtigbåter ble beregnet til henholdsvis 580 000 tonn og 130 000 tonn CO₂ i 2019. Rundt en tredel av ferjene og noen få hurtigbåter er nå elektriske. Utslippene fra transportsektoren skal reduseres med 55 prosent innen 2030. Det krever at omstillingstakten økes betydelig, ifølge regjeringens Grønn bok.