Lover mer «melk og brød» i NTP: – Vi prioriterer ikke alle gigaprosjektene

Det forsikrer samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) overfor Kommunal Rapport. Men hvor mye staten vil bruke på fylkesveier og skredsikring, ville han ikke si til Kommunal Rapport før NTP 2025–2036 legges fram fredag 22. mars.

Torsdag i forrige uke kom han imidlertid med lekkasjen til NRK: 16 milliarder kroner settes av til drift og vedlikehold av fylkesveiene.

Ifølge Nygård skal Støre-regjeringens transportplan for de neste 12 årene møte mange utfordringer.

– Det er etterslep på vedlikehold, flaskehalser og framkommelighetsproblemer. Det er nedslitt jernbaneinfrastruktur. Både på jernbane- og veisiden er oppetiden på infrastrukturen det viktigste. Så det er riktig å prioritere penger på drift, vedlikehold og mindre investeringer.

– Det betyr mer penger til fylkesveiene?

– Vi kommer på banen med hvordan vi retter oss inn mot fylkeskommunene i løpet av relativt kort tid. Men gjennom NTP-en vil vi svare ut det vi har sagt i Hurdalsplattformen. Nemlig at vi skal ha en plan for å redusere vedlikeholdsetterslep, og at vi skal ha en plan for å ta bort de mest skredutsatte punktene.

Ifølge Nygård skal fylkeskommunene og staten samarbeide om begge planene. NTP vil vise hvordan dette skal gjøres, og i hvilken grad regjeringen prioriterer dette.

– Det ligger i sakens natur at når vi skal nå noen mål her, så må vi være villig til å prioritere dette området. Men eksakt hvor mye vi vil prioritere, det er jeg ikke rede til å si noe om nå.

NAF: Etterslep på 166 milliarder

I samarbeid med fylkeskommunene har Statens vegvesen beregnet vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Avhengig av metode har etterslepet økt med 5–20 prosent i perioden 2014-2021, målt i faste kroner. Samlet beløper det seg til 95–105 milliarder 2024-kroner, ifølge etatens rapport om NTP fra oktober i fjor.

I tillegg kommer utgiftene til ras- og skredsikring. Til sammen har fylkeskommunene meldt inn 1.700 skredutsatte punkter på sine veier, hvorav 122 med høy og 419 med middels skredfaktor. Å utbedre disse totalt 541 skredpunktene er anslått å koste 61 milliarder kroner.

Størst er behovene i Vestland, der det vil koste 43 milliarder kroner å utbedre veier og raspunkter. Dette ifølge tall fylkeskommunene selv har meldt inn til Statens vegvesen til arbeidet med ny NTP.

I tabellen under kan du se tallene for hvert fylke.

Nygård nøyer seg med å slå fast at det er «et betydelig etterslep» på vedlikehold. Han sier han selv tatt initiativ til å få beregnet omfanget. Likevel mener han det er viktigere å måle hvor mye som brukes på vedlikehold.

– Det kan jo være både riksveier og særlig fylkesveier, hvor årsdøgnstrafikken (gjennomsnittlig trafikk per døgn gjennom året, red.merk.) er veldig lav, og hvor behovet for å hente inn et etterslep ikke er like stort. Så fylkeskommunene må prioritere sin ressursbruk. Og det vet jeg at de gjør.

Ifølge Nygård vil han heller ikke i framtiden legge seg opp i fylkeskommunenes veiprioriteringer.

– Vi har sett at fylkeskommunene prioriterer fylkesvei høyt. De brukte nesten 23 milliarder kroner på det i 2022. Og det vil være naturlig for oss å bistå og ikke nødvendigvis detaljstyre hvordan dette skal gjøres.

Mer «melk og brød»

Statsråden vet at noen blir skuffet over NTP 2025–2036. Men han mener flere har grunn til å bli glade.

– Overskriften for planen er at vi skal ta vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt når vi må. Vi har også sagt at skal ha en realistisk NTP i den forstand at det skal være mulig å tro på den opptrappingen som kommer der.

– Å ta vare på og utbedre innebærer at vi vrir ressursbruken i retning av drift, vedlikehold, mindre investeringer og fornyelse. Det betyr at pengene spres mer rundt omkring i hele landet. Sånn sett kommer det flere til gode.

Ifølge statsråden viste ekstremværet Hans at infrastrukturen er sårbar for klimaendringer. Også av den grunn er det viktig å prioritere drift, vedlikehold og mindre investeringer. Dette gir også mindre naturtap og lavere klimautslipp enn store, nye prosjekter, påpeker han.

Det er dem som har store forventninger knyttet til et prosjekt i 50-milliarders klassen, som har størst grunn til å uroe seg for Nygårds NTP.

– Vi prioriterer ikke alle gigaprosjektene. Gjør man det, blir det ikke plass til noe annet. Vi fokuserer mer på de prosjektene som er mer «melk og brød».

For samferdselsministeren koster «melk og brød» anslagsvis 1–5 milliarder kroner. 

Framskyndet ett år

Normalt legges stortingsmeldingen om NTP fram av regjeringen det siste året i stortingsperioden. Støre-regjeringen har framskyndet sin med ett år, av flere grunner.

For det første mener de at gjeldende NTP, som Solberg-regjeringen la fram i 2021, er urealistisk. 

– En av svakhetene ved tidligere NTP er at man har spent buen for høyt, og lagt inn for mange store prosjekter med oppstart også i den første seksårsperioden, som jo ikke har vært realistisk. Da opplever man dessverre at det brukes store ressurser på å planlegge prosjekter som ikke blir realisert.

Også krigen i Ukraina og behovet for å forsterke innsatsen på samfunnssikkerhet, beredskap og forsvar, nødvendiggjør endringer i NTP. I tillegg kommer de demografiske endringene, med stadig flere eldre. Det betyr at helse, omsorg og sykehus må få en større del av offentlige midler framover, ifølge Nygård.

– Kan bli kortvarig lykke

Forslaget til Nasjonal transportplan skal behandles av Stortinget før sommeren. Mange lokalpolitikere vil trolig avlegge nasjonalforsamlingen en visitt før den tid. 

– Det er viktig at prosessen bidrar til at man ikke bare ender med en ønskeliste. Vi skjønner at det er ulike vektinger. Men hvis man bare kaster på prosjekter, så er det kortvarig lykke knyttet til det. Det blir ikke mer penger i potten av det, advarer Nygård.

– Hvis prosjektet lokalpolitikerne slåss for, får plass på denne NTP-en: Kan de da sprette champagnen eller er det fortsatt usikkert om det blir realisert?

– En NTP er en langtidsplan. Det innebærer at det er en del usikkerhet. Vi har også porteføljestyring. Det vil si at prosjektene skal konkurrere med hverandre for å få nytten opp og kostnaden ned. Så det vil alltid være beheftet med en viss usikkerhet.

– Men når du er inne i NTP, er det en viktig forutsetning for å kunne bli prioritert i kommende statsbudsjetter. Og målet er jo alltid å følge opp planen i statsbudsjettene, fastslår statsråden, før han tar enda flere forbehold.

– Den skal oppfylles

Nygård viser til at det kan oppstå situasjoner der myndighetene må holde igjen av hensyn til norsk økonomi, eller prioritere annerledes.

– Men gitt de forutsetningene, så er det sånn at NTP-en skal oppfylles. Så ja, alt som ligger i NTP-en, er det funnet plass til innenfor en samlet økonomisk ramme for planen. Rammene «går opp». Vi lover ikke mer enn det vi har grunnlag for, gitt planens forutsetninger om vekst i samferdselsbevilgningene fremover.