Mer fornøyde med kollektivtilbudet – også uten gratisbilletter

På landsbasis sier 53 prosent av innbyggerne seg fornøyd med kollektivtilbudet. Andelen har endret seg lite siden 2016. Men det er store geografiske forskjeller.

Det viser siste utgave av undersøkelsen Kollektivbarometeret, som det danske selskapet Epinion har utført for Kollektivtrafikkforeningen for sjuende år på rad. 

I tabellen under artikkelen kan du se resultatene for hvert enkelt kollektivselskap/fylke.

Som før er det innbyggerne i Oslo og Akershus som er klart mest tilfredse med kollektivtilbudet. Her sier 70 prosent seg fornøyde. Men avstanden ned til Vestland, Rogaland og Troms krymper. Her har andelen fornøyde økt med henholdsvis 8, 15 og 13 prosentpoeng på sju år. 

Bymiljøpakke

Rogalands hopp på 15 prosentpoeng viser at de er inne i en god trend, mener fylkesordfører Marianne Chesak (Ap).

– Vi jobber for at flere skal reise kollektivt, og tilbudet har også blitt bedre med flere avganger. Dette viser at arbeidet vi gjør med bymiljøpakken gir resultater, sier hun til Kommunal Rapport.

Ifølge Chesak er antall kollektivreiser i Rogaland nå tilbake på nivået før pandemien og vel så det. Hun regner med at enda flere vil velge buss framfor bil, når bussveien mellom Stavanger, Sandnes, Sola og Tananger står klar, tidligst i 2029. 

– Det blir Europas lengste sammenhengende bussvei. Da blir det raskere å kjøre buss enn bil. 

Chesak bor i Sandnes og nyter ikke godt av ordningen med gratis kollektivtransport, som Stavanger kommune innførte for sine innbyggere 3. juli. Men hun er spent på hvordan det vil påvirke kollektivtransporten i fylket framover.

– Jeg håper det fører til at enda flere vil prøve kollektivtransport og opplever at det er et bra tilbud. Og så håper jeg at det ikke skaper for stort press på kapasiteten i rushtiden etter sommeren. Hvis folk opplever at det er lite plass, kan det gi kollektivtransporten dårlig renommé, sier hun. 

– Nesten bare skolebuss

I Kollektivbarometeret er landet inndelt i 14 fylker/tidligere fylker, med hvert sitt fylkeskommunale kollektivselskap. I halvparten av disse områdene var tilfredsheten med kollektivtilbudet lavere i 2022 enn i 2016. Det er innbyggere generelt som er spurt, ikke bare de som bruker kollektivtransport.

Klart minst fornøyde med kollektivtilbudet er innbyggerne i Finnmark og Nordland. Her er 32 prosent fornøyde. For Finnmark er dette 7 prosentpoeng opp fra 2016, for Nordland 10 prosentpoeng ned.

Fylkesråd for transport og infrastruktur Monika Sande (Sp) i Nordland er ikke overrasket.

– Vi har hatt mye uro om ferje- og hurtigbåttilbudet, og har vært nødt til å ta ned tilbudet. Samtidig har det blitt økte krav om å kunne reise kollektivt. Det er vanskelig i Nordland, der folk bor spredt. De eneste som har et godt tilbud, er Bodø. Tilbudet er klart dårligere i distriktene. Mange steder er det nesten bare skolebussen som går, sier Sande til Kommunal Rapport.

Fylkesråden i Nordland er usikker på om kollektivtilbudet i Nordland faktisk har blitt dårligere siden 2016. Men hun venter mer uro om tilbudet framover. Årsaken er at fylkeskommunen sliter med å rekruttere nok mannskap til ferjene og sjåfører til bussene.

– Har fylkeskommunen selv prioritert kollektivtilbudet?

– Ja. Vi har virkelig prøvd å beholde produksjonen, til tross for nedgang i økonomien. Bare i år har vi økt bevilgningen til samferdsel med 350 millioner kroner. Det har vært en enorm prisvekst, særlig innen mobilitet. Nordland har ingen byer med byvekstavtaler. Staten subsidierer en del av kollektivtilbudet i de største byene. Det nyter Tromsø nyter godt av, sier hun.

– Trygt og komfortabelt

I snitt for landet sier 53 prosent seg fornøyd med kollektivtilbudet totalt sett. Det er 2 prosentpoeng opp fra 2016, men 1 prosentpoeng ned fra pandemiårene 2020 og 2021.

Innbyggerne er også spurt nærmere om hva de er tilfredse med. Åtte av ti føler seg trygge om bord og på holdeplassen, og har kort vei til holdeplassen. Nær sju av ti synes det er komfortabelt å reise kollektivt. 

Sju av ti synes kollektivtransport fungerer i sentrale områder, mens bare 47 prosent synes det fungerer utenfor sentrale strøk. Det siste er likevel en økning fra før pandemien og gleder daglig leder Olov Grøtting i Kollektivtrafikkforeningen spesielt.

– Undersøkelsen viser at befolkningen generelt er godt fornøyd med kollektivtilbudet. Det er veldig gledelig at det også fungerer bedre utenfor sentrale områder, sier hun til Kommunal Rapport. 

Hun understreker at Kollektivbarometeret viser holdningen blant innbyggere generelt, og ikke bare til de som benytter kollektivtilbudet. – Vi vet at de som reiser kollektivt er mer fornøyde med tilbudet enn de som ikke gjør det.

– Enklere med Google Maps

Om kollektivtilbudet faktisk har blitt bedre, kan lederen i Kollektivtrafikkforeningen ikke svare generelt på. Hun sier det har blitt flere avganger noen steder, færre andre steder.

– Det har skjedd mange endringer i kollektivtilbudet siden 2016. Alle selskapene prøver å optimalisere tilbudet. De oppgir hvor bussene befinner seg i sanntid, og mange har lyktes med å få raskere framføringer ved å legge om rutene.

Ikke minst mener Grøtting at tilgjengeligheten er økt gjennom felles informasjons- og billettløsninger for tog og annen kollektivtrafikk.

– Nå kan alle søke opp kollektivreiser via Google Maps. Før hadde vi Rutebok for Norge. Det var ikke lett tilgjengelig.

Ifølge Grøtting er antall kollektivreiser nå tilbake på nivået før pandemien i nesten alle deler av landet. Unntaket er Oslo og Akershus. Hun mener dette har sammenheng med økt brukt av hjemmekontor.