Nasjonal transportplan: – Vi utreder prosjekter som aldri blir bygd

Mange vil bli skuffet når regjeringen før påske legger fram forslaget til NTP for 2025-2036, tror administrerende direktør Bjørne Grimsrud i TØI.

– Et lavere forventningsnivå er sunt for alle. Det er bedre å ta reelle diskusjoner og ta de reelle prioriteringene, enn å late som om alle får noe de likevel ikke får til slutt.

Han har følgende råd til lokalpolitikere som vil delta i kampen for å få sitt samferdselsprosjekt inn på den endelige planen, som Stortinget skal vedta før sommeren:

– De bør argumentere for oppgradering av eksisterende infrastruktur. Det er veldig få nye prosjekter som gir positiv samfunnsnytte. Det gjelder både vei og jernbane, og også når vi tar hensyn til lokale miljøeffekter, sier Grimsrud.

– Mye er galt med NTP

Dagens NTP ble lagt fram av Solberg-regjeringen i 2021, og inneholdt rundt 80 store prosjekter med en samlet investeringsramme på 1.200 milliarder kroner over 12 år.

Verken opposisjonen eller regjeringens støtteparti Frp var fornøyd, og planen fikk aldri noe flertall bak seg på Stortinget.

Alt høsten 2022 ble planen skrotet av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap). Han mente det var helt urealistisk å øke samferdselsinvesteringene i den takten den la opp til.

Han ba transportetatene starte arbeidet med ny NTP ett år tidligere enn normalt. Denne gangen skulle de ta utgangspunkt i Stortingets reelle bevilgninger til samferdsel i statsbudsjettet for 2023. Alt tyder på at det blir trangere om plassen i den nye planen.

TØI-sjefen har tidligere vært stedfortredende veidirektør, og deltok selv i prosessen med å utarbeide dagens NTP. Han er helt enig med Nygård i at den bør skrotes – men ikke bare fordi den er urealistisk.

– Det er mye galt med NTP. Det er et stort misforhold mellom de årlige bevilgningene fra Stortinget og prosjektene planen tar sikte på å gjennomføre. Nødvendige prioriteringer blir ikke tatt. Resultatet er at vi utreder prosjekter som aldri blir bygd eller som må utredes på nytt, fordi det har gått for lang tid. Det er veldig kostbart. De pengene vi bruker på konsulenter, burde vi heller bruke på tiltak, sier Grimsrud.

– Må ta utgangspunkt i målet

Men hans hovedinnvending er likevel dette:

– NTP er ingen egentlig plan. En plan tar utgangspunkt i målet, og så bruker man pengene for å nå målet. Det gjør ikke NPT. Det er ingen sammenheng mellom mål og investeringsbudsjett.

Ifølge TØI-sjefen må Norges klimamål være den overordnede rammen for NTP, ikke ett av fem mål, som i dag.

Det vil si tiltakene i planen samlet må bidra til at klimautslippene fra transportsektoren halveres innen 2030 og nær raderes ut innen 2050.

Ifølge TØI-sjefen er det mulig, hvis vi snur helt om på måten vi planlegger på.

– Tradisjonelt har planleggingen skjedd ved å framskrive gjeldende trender. Det er dette som kalles referansebaner i NTP. Men i 2024 har vi helt andre behov enn å forlenge fortida. I stedet må vi ta utgangspunkt i målet og velge de tiltakene som bringer oss dit.

Lederen av det offentlige klimautvalget, Martin Skancke, har tatt til orde for det samme: At samfunnsplanleggingen må ta utgangspunkt i målet i stedet for historiske trender. OECDs forskningskomite for transport anbefaler også dette, ifølge TØI-sjefen.

Vil prioritere fylkesveiene

På oppdrag for NTPs sekretariat har TØI regnet på effekten av ulike pakker av tiltak, som skal bringe oss mot klimamålene. Dette har de levert som innspill til arbeidet med ny NTP.

Ifølge Grimsrud viser deres utregninger at det er mulig nær å halvere klimautslippene fra transport innen 2030 og å nå nesten null i 2050. Elektrifisering av bilparken – inkludert laste- og varebiler – er viktig, men langt fra nok.

– Vinningen ved elektrifisering går fort opp i spinningen, hvis vi får flere biler, som krever mer veier og mer materialbruk. Også anleggsvirksomhet og nedbygging av natur gir store klimautslipp.

Ifølge Grimsrud er det en kombinasjon av tre typer tiltak, samlet kalt UFF, som kan bringe oss til klimamålet:

• Unngå transport
• Fornye transportformene, bl.a. ved elektrifisering
• Flytte transport fra forurensende former til mindre forurensende former, f.eks. fra fly til tog.

Store nye veiprosjekter, tunneler og bruer passer ikke inn i UFF-strategien. Heller ikke nye jernbanestrekninger, ifølge TØI-sjefen.

– Må gjenbruke det vi har

– Gjenbruk bør være overskriften på den nye NTP. Alt peker i retning av at vi må bruke den infrastrukturen vi har på en mer effektiv måte, og ta godt vare på det vi har.

Satsingen på et nytt signalanlegg, som gjør det mulig å sende flere tog på dagens linjer, mener han er et viktig prosjekt. Han vil derimot ha slutt på at Flytoget får «kjøre halvfulle tog» gjennom Oslo-tunnelen midt i rushtiden. Og han vil ha differensierte bomavgifter, som gjør det lønnsomt å vente med bilturen til etter rushtiden. Hvordan kollektivreiser og ferjer prises, bør også bli et tema i NTP, mener han.

– Transport skal ikke være gratis. Et godt tilbud er bedre enn et gratis tilbud. Det gjelder også ferjene, sier han med klar adresse til regjeringens sponsing av ferjesamband med få passasjerer.

– Gjenbruk må bety mer penger til vedlikehold og oppgradering av fylkesveiene?

– Ja. Det er absolutt en del av dette. Oppgradering har også negative klimaeffekter, men mye mindre enn nye prosjekter.

– Det er mange hensyn å ta. Distriktene ønsker næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Oppdrettskommuner trenger raske veier til Kontinentet?

– Innenfor det naturen og klimaet tåler, skal vi ha mest mulig mobilitet. Men vi kan ikke fortsette å ta litt hensyn til klimaet og litt hensyn til andre ting. Vi må gjøre noen justeringer. Men det er ikke nødvendigvis så dramatisk. Kanskje må vi fly et par ganger mindre i året. At regjeringen har endret veinormalen slik at vi kan ha fartsgrense på 90 der vi før hadde 110, har også stor betydning, både for klima og natur.

Bærums ordfører uenig

– Tror du det er politisk vilje til å si nei til store prosjekter av hensyn til klima og natur?

– Ja, jeg tror det. Å redusere motorveinormalen var ikke så kontroversielt som noen kanskje trodde. Alle som kjører elbil ser at det er mer energieffektivt.

TØI-sjefen har nylig ertet på seg ordfører Lisbeth Hammer Krog (H) i Bærum. Årsaken er hans uttalelser til Budstikka om at E18 neppe blir lagt i tunnel under Sandvika i hans levetid. Når klimamålet legges til grunn, gir tunnelen en negativ samfunnsnytte på 16 milliarder kroner. Også når klima holdes utenom, er den svært lite lønnsom, ifølge hans regnestykke.

Ordføreren mener derimot samfunnsnytten er stor.

– Nesten ingen nye veiprosjekt er lønnsomme slik det regnes i dag. Men fakta er at ingen andre veier har så stor trafikk i dagen gjennom så tettbygd område, sier Krog til Budstikka.

Lokale miljøeffekter inngår i regnestykkene, når Statens vegvesen beregner samfunnsnytten av ulike prosjekter, forsikrer Grimsrud overfor Kommunal Rapport. Det samme gjelder trafikksikkerheten.

– Motorvei har positiv effekt på trafikksikkerheten. Men det er ikke et argument for å bygge motorvei. Andre tiltak øker sikkerheten billigere, raskere og med mindre ressursbruk. Mange investeringer bommer på målet. Det er det liten refleksjon rundt.