Ny rapport: Elbiler kan bremse nullvekstmål

Rapporten som analyserer kostnadseffektivitet og måloppnåelse for byvekstavtalene, er nettopp lagt fram. Analysen viser at storbyene må inn med langt kraftigere virkemidler om nullvekstmålet skal nås. Forskerne har vurdert byvekstavtalene for Nord-Jæren, Bergensområdet, Trondheimsområdet og Osloområdet. Staten inngikk byvekstavtaler med disse fire byområdene for perioden 2019–2029.

Nullvekstmålet innebærer at det ikke skal være noen økning i trafikken med personbiler. Dette gjelder både eksosbiler og nullutslippsbiler, i stedet skal trafikkveksten løses ved økt kollektivtrafikk, sykkel og gange. Formålet er å bidra til reduserte klimagassutslipp, redusert kø, redusert luftforurensing og støy.

Men forskerne mener at hvis politikken og virkemidlene fra 2022 videreføres, vil en kunne få en vekst for lette kjøretøy på 12 prosent i de fire byområdene.

Mindre kollektivt under koronapandemien

I evalueringen som nå foreligger, pekes det på at med dagens bruk av virkemidler kan målene bli vanskelige å nå. Trafikk-tallene de siste årene er preget av koronapandemien hvor man ble oppfordret til ikke å ta kollektivtransport og bruken av hjemmekontor økte. Nå viser trafikktellinger fra Trondheim at biltrafikken er økende med høyere tall for desember i 2022 enn i desember 2019. Også på Nord-Jæren i Bergen og Oslo er trenden for biltrafikken økende. Elbiler utgjør en større andel av trafikken, mens fossilbilene blir færre og færre.

« … framskrivninger viser at det kan bli utfordrende å nå nullvekstmålet framover dersom en ikke styrker virkemiddelbruken. Dette henger sammen med økende elbilandel kombinert med at dagens virkemidler har betydelig lavere kostnader for eie og bruk av elbil enn bensin- og dieselbiler», skriver TØI i sin analyse.

De frykter at turer med sykkel, gange og kollektivtransport blir erstattet av kjøring med elbiler.

Mener tempoet er for lavt

Forskerne mener at tempoet på overgangen til kollektivtransport, sykkel og gange går for sakte. Hovedutfordringene er lite porteføljestyring, lite fokus på kostnadseffektivitet og for lite bruk av lokale virkemidler. Lokale virkemidler kan være arealpolitikk, parkering og bompenger. Eksempelvis kan man øke bompengene og ha mindre rabatt for elbiler. Det pekes på at statlige tilskudd til reduserte bomtakster har stått i veien for økt måloppnåelse og disse bør derfor fases ut.

Forskerne peker også på at det eksempelvis bygges gang- og sykkelveier i omegnskommuner. Det kan være et alternativ for lokale reiser, men at det har liten effekt på den totale måloppnåelsen. De foreslår derfor å øke andelen til store kollektivprosjekt, som kan være arbeidsreiser inn og ut til bykommunene.

Foreslår sanksjoner

Det anbefales også at det innføres en sanksjonsmulighet i byvekstavtalene. Avtalene involverer både stat, fylker og kommuner, men forskerne mener partene i varierende grad har sammenfallende interesser knyttet til mål og virkemiddelbruk innenfor areal og transport. «Troverdige sanksjoner bidrar til at partene kan følge opp de forpliktelsene som ligger i avtalen. Det gjelder spesielt i tilfeller hvor en eller flere parter har mindre interesse av å føre en politikk som bidrar til nullvekst», skriver forskerne som mener partene i liten grad har porteføljestyring og at det vil være utfordrende å nå nullvekstmålet. Porteføljestyring handler om å se på alle prosjekter under ett og vurdere hvordan man kan utnytte ressursene best mulig for å oppnå målet.