Ny undersøkelse: Kollektivselskapene er ikke skremt av Oslo-kaos

(Artikkelen er oppdatert med grafikk etter publisering.)

– I Drammen var det dieselbussene som frøs og skapte problemer i kuldeperioden nylig. Det var elbussene som «reddet dagen». Uten dem hadde vi ikke fått kjørt alt vi gjorde.

Det skriver salgs- og markedsdirektør Kjersti D. Nordgård i Buskerud fylkeskommunes kollektivselskap Brakar i en kommentar til Kommunal Rapports spørreundersøkelse.

Alle landets 14 fylkeskommunale kollektivvirksomheter har svart på undersøkelsen, som ble gjennomført i månedsskiftet januar/februar.

De fleste er organisert som egne foretak eller aksjeselskap, noen som en egen enhet i fylkeskommunen. For enkelthets skyld omtaler vi her alle som «kollektivselskaper».

Mest positive erfaringer

Undersøkelsen viser at de som har ansvaret for busstilbudet rundt om i landet, er positive til elbusser:

• 12 av 13 selskaper som har erfaring med elbusser, har mer positive enn negative erfaringer med slike busser. Ingen har mest negative erfaringer.
• Åtte av 14 kollektivselskaper frykter «i liten grad» at overgang til elbusser gir økte uregelmessigheter i rutetilbudet. De øvrige seks frykter dette «i noen grad». Ingen frykter dette «i stor grad».
• Fire av de 14 ville «helt sikkert» stilt krav om nullutslipp i neste bussanskaffelse, selv om dette ikke var et lovkrav. Åtte ville «sannsynligvis» gjort det. To er usikre.

(Artikkelen fortsetter under grafikken.)

Fra 1. januar i år må alle bybusser som kjøpes inn av det offentlige, være utslippsfrie (se faktaboks). Med dagens teknologi betyr det at de må ha elektrisk batteridrift. 

Lovkravet skulle egentlig innføres fra neste år, men ble framskyndet av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

For hver dieselbuss som byttes ut med en elektrisk buss, reduseres CO₂-utslippet med om lag 50 tonn årlig. Det offentlige må gå foran i å kutte utslippene fra veitrafikken, som står for en tredel av landets samlede utslipp, framholdt statsråden. 

Kulde, snø og hålke

Bare ei uke etter at lovkravet trådte i kraft, brøt busstilbudet i deler av Oslo sammen. Om lag 8.000 avganger var innstilt i løpet av de første to ukene i januar, ifølge Aftenposten. 

Forklaringen var at elbussene raskt gikk tomme for strøm i vinterkulda, og at det dessuten tok ekstra lang tid å lade dem opp i så lave temperaturer.

Bedre gikk det ikke da kulda slapp, snøen lavet ned og etter hvert ble til is. 26. januar var kjøreforholdene så vanskelige at Ruter innstilte nesten all busstrafikk i Oslo og Bærum av hensyn til sikkerheten. De elektriske leddbussene med bakhjulsdrift og piggfrie dekk klarte ikke å ta seg fram på hålkeføret. 

Oslos elbuss-trøbbel har resultert i stor ståhei og oppvask i mange ledd. Stortingsrepresentant Frank Sve (Frp) har stilt statsråden til veggs i Stortingets spørretime. Oslos byråd for miljø og samferdsel Marit Kristin Vea (V) har blitt grillet i bystyret. 

Vea i Oslo og Akershus fylkeskommune har innkalt ledelsen i Ruter på teppet, og Ruter har innkalt sine bussoperatør på sitt teppe. 

Påstand om kontraktsbrudd

Ruter har varslet bøter og et mulig erstatningskrav mot Oslo kommunes eget busselskap Unibuss, for det Ruter mener er kontraktsbrudd. Unibuss eies av kommunen via selskapet Sporveien AS, og har vunnet kontrakten på busskjøring i store deler av Oslo. 

Unibuss har på sin side forklart at bussene de har kjøpt, har vist seg å ha dårligere rekkevidde ved lavere temperaturer, enn det leverandørene har opplyst.

2. februar gikk administrerende direktør Øystein Svendsen i Unibuss av med umiddelbar virkning «etter eget ønske». Ny konstituert administrerende direktør er Atle Rønning.

Kommunal Rapport har bedt ham kommentere Ruters påstand om kontraktsbrudd. Vi har også spurt om Unibuss har varslet rettslige skritt overfor buss-leverandørene. Men han vil ikke kommentere «kontraktaktuelle forhold» i media.

Da han overtok for Svendsen, uttalte han følgende i en pressemelding:

– Oslo har kommet langt med elektrifisering på kort tid, og er verdensledende innen miljøvennlig passasjertrafikk. Men vi må erkjenne at ny teknologi har ført med seg en rekke utfordringer.

– Kjører elbuss i snø og kulde 

Men utenfor Oslo har elbussene klart seg godt, også denne vinteren, ifølge svarene Kommunal Rapport har fått fra kollektivselskapene.

Sju av ti busser som benyttes i det offentlige rutetilbudet har fortsatt diesel på tanken. Men om lag 1.000 av totalt 7.000 busser er en elbuss, ifølge svarene vi har fått inn.

Det vil si at el-andelen er på ca. 15 prosent for landet samlet. Men det er store forskjeller. Troms fylkestrafikk er det eneste selskapet som ennå ikke har en eneste elbuss.

Buskerud-selskapet Brakar AS leder an i det grønne skiftet med en elbussandel på 39 prosent. Østfold kollektivtrafikk og Ruter AS (Oslo og Akershus) følger like bak.

Brakars erfaringer med elbusser er «overveiende positive». Selskapet frykter «i liten grad» økte uregelmessigheter i tilbudet som følge av overgangen til utslippsfrie busser. Det tar sikte på å øke elbuss-andelen til 80–100 prosent i løpet av de neste fire årene.

– Vi har kjørt elbuss siden 2018. Blant annet kjører vi elbuss i Hallingdal med mye snø og kulde, skriver salgs- og markedsdirektør Nordgård.

– Problemfritt i Finnmark

Østfold-selskapets kontraktssjef Kjetil Gaulen har «ingen bekymringer» knyttet til bruk av elbusser, heller ikke vinterstid. Han forteller at driftsselskapene har økt oppmerksomheten om planlegging for å forebygge driftsproblemer à la det de har sett i Oslo i vinter. 

– For øvrig har vi ikke leddbusser, og elbussene har i tillegg oppvarming med diesel som ikke tar kapasitet fra batteriene. Dette er nok et viktig moment i forhold til vinterdriften med elbusser, skriver Gaulen.

Snelandia, som står for busstilbudet i Finnmark, har også mest positive erfaringer med elbusser. 11 prosent av deres busser kjører utslippsfritt. Snelandia vil sannsynligvis stille krav om elektrisk drift også i neste bussanskaffelse, ifølge kommunikasjonsrådgiver Sunniva Tønsberg Gaski.

– Vi har ennå ikke hatt utfordringer med elbussene. Men vi ser at strømnettet ikke er optimalt i forhold til kapasiteten, skriver hun.

(Artikkelen fortsetter under grafikken.)

Også i Nordland, Vestland og Møre og Romsdal har om lag hver tiende buss elektrisk batteridrift.

– Det er lite utfordringer med dagens elbusser, skriver faggruppeleder Bjørn Revang i Nordland fylkeskommune, som «helt sikkert» vil bestille elbusser i neste anbud også, uansett lovkrav. 

Han er «i liten grad» bekymret for at overgangen til elbusser vil gi større uregelmessigheter vinterstid. Men rekkevidde og lading er det som kan skape problemer, ifølge ham.

– Ikke egnet på dårlige veier

Skyss har ansvaret for kollektivtilbudet i Vestland. De har i all hovedsak positive erfaringer med elbusser og bestiller flere i den pågående anskaffelsen. Det ville de gjort selv om dette ikke var et lovkrav, ifølge pressekontakt Øyvind Strømmen.

– Når det gjelder vinterforhold, så har det ikke vært mer problemer med elbusser enn med busser med annen framdriftsteknologi, som biogass og diesel. Om nødvendig kan vi ta i bruk dieselforvarmer.

Det er noe annet Strømmen er mer bekymret for:

– Det er fortsatt et avgrenset marked for elbusser i noen markedssegmenter. Det gjelder minibusser og normalgulvbusser til kjøring i distriktene. Elbussene er dessuten noe tyngre enn dieselbusser, noe som medfører at allerede dårlig veiinfrastruktur gjerne ikke er egnet.

Busspassasjerer i Innlandet, Agder, Rogaland og Trøndelag har også mulighet til å kjøre elbuss, i alle fall på noen strekninger. Her er 5 – 7 prosent av bussene elektriske. 

Avhengig av strømnettet

Fagleder Steinar Moberg Bjorøy i Agder kollektivtrafikk kan ikke med sikkerhet si om de ville stilt krav om nullutslipp i neste anbudsrunde uten et statlig pålegg. Hans største bekymring er tilgang på strøm og stabilitet i strømnettet. 

– Gitt at vi får nok og stabil strøm, har vi ingen grunn til å tro at elbussene er mindre driftssikre enn dieselbussene. Vi har god erfaring med elbussene også i vinterdrift.

Rekkevidde og lading er det som opptar direktør for marked og kommunikasjon Grethe Opsal i Trøndelags-selskapet AtB. I dag lades elbussene opp ved hjelp av pantografer på ulike endeholdeplasser – en strømavtaker på taket av vogna – for hver tur.

I Kolumbus i Rogaland er det innkjøpsprisen som blir vurdert som den største haken ved elbussene, ifølge plan- og produksjonssjef Geir Hagen. 

Men han regner med at elbussandelen deres vil øke til 60–80 prosent på fire år. Hagen utelukker ikke at det kan gi driftsutfordringer vinterstid. Det er viktig med robust ladeinfrastruktur og riktige dimensjonerte batteripakker, mener han.

Også Ruter fornøyd

Vestfold og Telemark har hvert sitt kollektivselskap og to elbusser hver, som de begge har gode erfaringer med. Vestfold-selskapet har så langt satset mer på biogass- og hybridbusser. Men begge tar sikte på å øke elbussandelen kraftig framover. 

Troms fylkestrafikk vil trolig bestille sine første elbusser i løpet av 2024. Det ville de sannsynligvis gjort uten kravet fra samferdselsministeren, ifølge daglig leder Kurt Bones. Rekkevidde og lading blir den største utfordringen, tror han.

Men hva sier så Ruter? Leder for materiell og anlegg Jon Stenslet svarer på vegne av landets største kollektivselskap. 

Tross vinterens elbuss-kaos mener han deres erfaringer med elbusser alt i alt er «mer positive enn negative». 

Han frykter «i noen grad» at overgangen fra diesel til elektrisk drift vil føre til uregelmessigheter i busstilbudet også i framtiden. For å forebygge nye driftsproblemer foretar de «omfattende oppfølging av bussoperatørene, og har utstrakt samarbeid med veiholder/brøytemannskaper».

Mål om nullutslipp

– Vi er midt inne i en stor læringsprosess angående elbusser, hvor framkommelighet/kjøreegenskaper, rekkevidde, energiforbruk, driftsstabilitet og reelle totalkostnader ikke er fullstendig kjent, skriver Stenslet.

Han påpeker at de ennå ikke har noen erfaringer med elbusser i regionbusstrafikk.

Ruter ville «helt sikkert» stilt krav om nullutslipp i neste bussanskaffelse, også uten et statlig pålegg. 

– Vi har et mål om 100 prosents utslippsfri transport i 2028. Så gjør vi reelle vurderinger om forutsetninger for å kravstille dette i forkant av hvert bussanbud.